Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1)
| Froknestad | |
|---|---|
| |
| Froknestad på et gammelt maleri, bildet er ikke datert, men det må være malt mellom 1928 og 1938. Stabburet på bildet er det «nye» fra 1900, hovedbygningen ble panelt i 1928 og låven som sees på maleriet brant i 1938. | |
| Først nevnt: | 1434 |
| Sted: | Østlia |
| Sokn: | Balke |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten kommune |
| Gnr.: | 84 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Blindtarmen |
| Postnummer: | 2849 |
Froknestad (gnr. 84/1) er en gard i Østlia i Østre Toten kommune. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot Mjøsa. Garden har vært i samme families eie siden 1876, da Niels Thoresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra Røn, Vestre Slidre i Valdres.
I Norske Gaardnavne tolkes Froknestad som opprinnelig Forkunnarstaðir, en sammensetning av mannsnavnet Forkuðr (Forkunnr) og staðir. Mannsnavnet Forkuðr er blant annet dokumentert i Sverige. Første skriftlige kilde om Froknestad er et skinnbrev datert 25. juni 1434 angående salg av 4 halvsældebol jord i «Froknastadhom» fra Bothild Thorsteinsdatter til Olaf Erikssøn.
Eiere 1838–
I 1838 var det Jens Fredriksen som eide Froknestad.
Sønnen Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) var ugift og overtok garden, men solgte antageligvis Froknestad videre til Peder Olsen Senstad (1831-1918) fra Land en gang før 1858, og flyttet ned til bruket Tangnes der han bodde under folketellinga i 1865. Fredrik Froknestad var forøvrig kommunekasserer i Østre Toten i 1849.
1. mai 1876 - Skjøte fra Peder Olsen Senstad til Niels Thoresen Rebne (1837-1891) fra Holden i Vestre Slidre. Allerede året før, under folketellinga i 1875, bodde han og kona Aagot Andersdatter (1835-1887) fra Rebne i Vestre Slidre og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gardbrukeren, Peder Senstad og hans kone Kari Hågensdatter f. 1831, og deres sju barn. Senstad dro med familien sin til Kristiania og han ble seinere en kjent forfatter av lærebøker i landbruk.
15. juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg (1865-1926) og Ingeborg Nilsdatter Rebne (1867-1956) kjøpte Froknestad av boet etter Ingeborgs foreldre.
15. juni 1931 - Skjøte fra Ingeborg Nøkleberg til Hans Steen Nøkleberg (1901-1990). Han giftet seg i 1933 med Gudrun Aspelund (1913-1971) fra Nordlia, datter av Torgeir Aspelund og Emilie Aspelund.
Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet garden sammen fra ca. 1960 til 1966.
21. juli 1967 kjøpte Ole Jakob Froknestad (1933-2009) garden av sin far. Han hadde giftet seg i 1957 med anleggsgartner Unni Elvira Borgen f. 1935.
1. januar 2000 - Hans Olav Froknestad f. 1967 overtok garden etter sine foreldre.
Om produksjon og bebyggelse
I 1860 var det storflom i Mjøsa - den daværende eieren, Peder Olsen Senstad, meldte inn skade på åkerland, eng, slått og gjerder.
Folketellinga fra 1865 viser at Senstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på garden. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.
Da Hans Steen Nøkleberg tok over etter sin mor, var det 12-14 melkekyr, sauer, gris, høner og hester på garden. Brødrene Nils og Jakob fikk fire kyr hver i forbindelse med overdragelsen. Den nye gardbrukeren bygde drivhus på Froknestad til blant annet tomater ca. 1932-1935. Før krigen hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på Oppland småbruks- og hagebruksskole på Lena. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven, stallen og fjøset. Hans Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i 1952, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen, i tillegg til egg og slaktegris. Hans Steen Nøkleberg stod på torvet på Gjøvik gjennom 50 år og solgte fra gardens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster. Fra ca. 1990 har det i hovedsak vært produsert poteter og korn på eiendommen.
Hovedbygningen på Froknestad ble bygget på i 1846/1847, har Thonette Christiansdatter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida fortalt. Det var mens Fredrik Jensen Froknestad eide garden. I følge seinere eier Hans Steen Nøkleberg, stemmer dette godt. Den eldste delen av bygningen skal være bygget tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928. Den ble helt ombygget etter Rudolf Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Det tømrede stabburet som vises på maleriet, erstattet et tidligere stabbur som brant i 1897, se beskrivelse fra Totens Blad nedenunder.
Om hagen
Da ekteparet Rebne kom til garden, var det tre lønnetrær på tunet. De vises forøvrig på maleriet. Tuntreet stod til 1983, da det ble tatt ned på grunn av råte. De to andre ble felt seinere. Trærne ble plantet ca. 1843-1847 (ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca. 1804 på Nes på Hedmarken). Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik Froknestad flyttet dit, fortalte Hans Steen Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (Frogn i dag) som lå under Froknestad den gangen. Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983.
«Hagabakken» på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet. Det er ikke kjent når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje også plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det i folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet den unge gardbrukeren Hans Steen Nøkleberg nye epletrær i hagen. Da var det fremdeles igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca. 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm, var uheldig og alt brant opp, har Unni Froknestad fortalt. Hun tok dem opp sommeren 1958. Unni Froknestad var utdannet anleggsgartner, og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok ekteparet Froknestad i Hageselskapets arrangement Åpen hage, og flere hundre mennesker besøkte garden. Hageanlegget ble i den forbindelse omtalt i Norsk Hagetidende i august 2001. Unni Froknestad har delt av sin gartnerkunnskap gjennom å ha besøkt rundt 100 anlegg i løpet av drøye 40 år. For de fleste av disse har det blitt laget tegninger og plantelister. Storparten av anleggene var privathager på Østre Toten.
Fradelte bruk
- Bnr. 2: Nordsveen
- Bnr. 3 og 4: Tangnes/Snipa
- Bnr. 5: Snipenga
- Bnr. 6: Øvre Nordsveen
- Bnr. 7: Frogn, som tidligere var husmannsplassen Godtnok
Kilder og litteratur
- Froknestad i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Froknestad i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 259.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- NIBIO: Gardskart og arealopplysninger.
- Norske Gaardnavne.
- Panteregister nr. 31b, 1908, s. 301.
- Totens Blad, 13. desember 2015.
- Nedskrevne notater gjort av Heidi Froknestad fra muntlige samtaler med Hans Steen Nøkleberg i 1983 og Jakob Steen Nøkleberg i 1985.
- Om Thonette Christiansdatter f. 1822, seinere Mrs. Thoneta Bilitt: "En krønike om husmannsjenta fra Toten som ble farmerkone på prærien i Dakota", skrevet av Liv Nohr, utgitt i 2014.