Furnes: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til Morgenbladet-artikkel på nett, om Oxfordbevegelsen) |
(lagt til litt om Furnes på 1600- og 1700-tallet.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | {{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | ||
'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2. | '''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2. | ||
Furnes var fra gammalt av annekssogn til Vang. Opprinnelig gikk grensa mellom Furnes og hovedsognet litt lenger sør enn dagens kommunegrense mellom Ringsaker og Hamar. Gamle Furnes-garder som [[Ajer (Hamar)|Ajer]] har gitt navn til bydeler i dagens Hamar by. | |||
Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det store myr- og skogstrekninger, som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet [[Høsbjørkampen]] (506 moh.) i [[Furnesåsen]] ble det kjente [[Høsbjør Hotell]] åpna i 1919. Der holdt i 1934 [[Oxfordbevegelsen]] sitt første vekkelsesmøte i Norge. | Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det store myr- og skogstrekninger, som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet [[Høsbjørkampen]] (506 moh.) i [[Furnesåsen]] ble det kjente [[Høsbjør Hotell]] åpna i 1919. Der holdt i 1934 [[Oxfordbevegelsen]] sitt første vekkelsesmøte i Norge. | ||
Tidvis har også [[Storhamar]] blitt regna til Furnes. Denne garden eide forøvrig mye gods i bygda. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård|setegard]]. | |||
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedemarken. | |||
Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | ||
| Linje 9: | Linje 15: | ||
[[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | [[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | ||
== Noter == | |||
{{reflist|2}} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | ||
*[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | *[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | ||
Sideversjonen fra 22. okt. 2013 kl. 11:05
Furnes er ei bygd på Hedmarken, mellom Hamar og Brumunddalen. Furnes ligger på østsida av Furnesfjorden, en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til Båtsenden ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra Vang. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen Ringsaker, sammen med Nes og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2.
Furnes var fra gammalt av annekssogn til Vang. Opprinnelig gikk grensa mellom Furnes og hovedsognet litt lenger sør enn dagens kommunegrense mellom Ringsaker og Hamar. Gamle Furnes-garder som Ajer har gitt navn til bydeler i dagens Hamar by.
Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det store myr- og skogstrekninger, som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet Høsbjørkampen (506 moh.) i Furnesåsen ble det kjente Høsbjør Hotell åpna i 1919. Der holdt i 1934 Oxfordbevegelsen sitt første vekkelsesmøte i Norge.
Tidvis har også Storhamar blitt regna til Furnes. Denne garden eide forøvrig mye gods i bygda. Under reformasjonen ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt Hannibal Sehested, som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig setegard.
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor Jens Grønbech (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.[1] Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedemarken.
Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i Brumundelva, der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva.
Furnes historielag ble stifta i 1930.
Noter
- ↑ Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.
Kilder og litteratur
- Aschehougs konversationsleksikon, bind IV, Kristiania 1921.
- Morgenbladet, 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».
- Store norske leksikon: «Furnes»