lokalhistoriewiki.no

Hans Adam Stockman (1647–1725)

Sideversjon per 18. mar. 2019 kl. 10:34 av Kallrustad (samtale | bidrag) (→‎Kilder og litteratur)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.

Bakgrunn

Det har tidligere vært en etablert «sannhet» i genealogiske kretser at Hans Adam Stockman var sønn av Stokke-presten Hans Kristoffersøn, som tok etternavnet Stockman etter prestegjeldet. Dette kan leses på flere slektssider på blant annet Geni.com[1], og ble til og med uttalt på TV-programmet Hvem tror du at du er i 2011. Hans Adam Stockman var nemlig Kristin Krohn Devolds 6 x tippoldefar på farssida.[2]

Slektshistorikerne Kristian Hunskaar og Egil Theie har imidlertid klart å dokumentere at Stockman ikke var prestens sønn. Hans og kona Abelone ser ikke ut til å hatt barn i det hele tatt, ettersom det var søsknene deres som arva dem.

Egil Theie foreslår at Hans Adam kan ha kommet fra Danmark. Han er nevnt i 1682 i et rytterkompani som kom fra Danmark. Muligens var han en slektning (sønn eller yngre bror?) av Otto Stockman, en premierløytnant som var i tjeneste i Norge rundt 1680.

Som en kuriositet – og ikke et bevis for tilknytningen til Danmark – kan det nevnes at et av Hans Adams oldebarn, som også het Hans Adam, ble tollinspektør i Århus.[3]

Militær karriere

Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.

Ovenstad refererer til et brev som Stockman skreiv i 1716, der han nevner at «han flere ganger hadde vært såret».[4]

Ekteskap og barn

Han var gift tre ganger. Konene var:

  • 1. Dorthe Elisabeth Raabensøe (død før 1700), ukjent opphav. Hun og Hans Adam bodde fra 1694 i Vang på Hedmarken.
  • 2. Anne Elisabeth Enevoldsdatter Skaktavl (ca. 1673-1706), gift ca. 1700, med henne ble han gifta inn i den adelige Skaktavl-familien og fikk Nordvi i Stange.
  • 3. Kirstine Knutsdatter Hassel (ca. 1644-1722)


Det første ekteskapet, med Dorthe Raabensøe, resulterte i hele 12 barn:

  • 1. Bendix Stockman (ca. 1681-1716), premierløytnant, far til Dorte Elisabet g. Trogstad
  • 2. Hans Adam Stockman (ca. 1683-1749), kaptein, overtok Nordvi etter faren.
  • 3. Jochum Frederik Stockman (ca. 1685-?)
  • 4. Sophia Barbara Stockman (ca. 1687-?)
  • 5. Blandine Stockman (ca. 1690-1706)
  • 6. Anna Else Stockman (ca. 1690-?)
  • 7. Anna Dorothea Stockman (ca. 1690-?)
  • 8. Johan Daniel Stockman (ca. 1693-?)
  • 9. Carl Gustavus Stockman (ca. 1694-?)
  • 10. Agnete Stockman (døpt 1695 i Vang, død?)
  • 11. Jacob Christian Stockman (døpt 1696 i Vang, død før 1725)
  • 12. Caspar Christopher Stockman (ca. 1699-1752), sekondløytnant.


I det andre ekteskapet, med Anne Elisabeth Skaktavl, kom det fire barn:

  • 1. Dorthe Elisabeth Stockman (ca. 1700-24)
  • 2. Anna Catharina Stockman (ca. 1702-?)
  • 3. Inger Dorothea Stockman (ca. 1703-?)
  • 4. Otto Ludvig Skaktavl Stockman (ca. 1704-36), offiser?[5]

Gravlagt i Stange kirke

Hans Adam Stockman døde i 1725, ca. 78 år gammal. I likhet med de andre kondisjonerte i Stange, blant annet kona Anne Elisabeth, ble han gravlagt i krypten under Stange kirke. Ifølge kirkeboka foregikk begravelsen den 26. juni.[6]

Referanser

  1. ↑ Geni.com: Hans Adam Stockman, I
  2. ↑ Arkivverkets forum, se bl.a. 21. februar 2011 (innlegg av Per Nermo).
  3. ↑ Dansk Demografisk Database.
  4. ↑ Ovenstad 1948, s. 448.
  5. ↑ Slektsopplysningene stammer i hovedsak fra Erik Berntsens Erik Berntsens slektssider, med noen tillegg fra Ovenstad og Digitalarkivet.
  6. ↑ Hans Adam Stockman i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1724-1740 (avdød) fra Digitalarkivet

Kilder og litteratur

  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.


Videre lesing

  • Theie, Egil: «Stockmann i Stokke», i Gjallarhorn, 46/2010.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Adam_Stockman_(1647–1725)&oldid=1274015»