Hans Kalrudstad

Hans (Ingebret) Kalrudstad (født 16. desember 1883 i Østre Toten, død samme sted 31. desember 1945) var gardbruker på Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Kalrudstad tok over garden etter at faren Martin døde i 1927, og han gifta seg fem år seinere med Ranveig f. Vinsand fra Voss.

Bryllup på Øver-Kallrustad i 1932. Brudeparet Ranveig og Hans foran, søstera Helga bak.
Foto: Ranveig Kalrudstads familealbum (1932)

Bakgrunn, oppvekst og losjeliv

 
Hans (t.h.) og faren Martin Kalrustad i arbeid. Til høgre ser vi at vilkårsbygningen settes opp.
Foto: Ranveig Kalrudstads familealbum (ca. 1925)
 
Hans Kalrudstad (t.v.) har blitt sjef over arbeidsstokken på garden.
Foto: Ranveig Kalrudstads familealbum (ca. 1935)

Hans ble døpt 3. februar i Hoff kirke, og familien bodde da på en husmannsplass under Kolbjørnrud. Da han var seks år gammal, kjøpte faren Øver-Kallrustad, en gard i nabolaget. Foreldrene Martin (1855-1927) og Ottilie (1855-1921) hadde begge vokst opp i husmannskår, men på slutten av 1800-tallet var det flere fra denne samfunnsgruppa som klarte å klatre sosialt og økonomisk. Etter noe nydyrking hadde familien på Kallrustad rundt 50 mål arbeidd jord og vel 100 mål beite og skau, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester.

Hans arbeidde i ungdomsåra mest hjemme, med tanke på at han skulle ta over garden etter foreldrene. På Kallrustad bodde hele livet også søstera Helga (1889-1951), som hjalp til både inne og ute. Ei anna søster, Olga (1893-?), døde som lita. De andre som hørte til husholdningen i Hans’ oppvekst, var mormora Lovise Olsen (1826-1917) og søskenbarnet Oskar Fodstad.

Både Hans og søstera Helga var aktive medlemmer av avholdslosjen Nordliens Haap. Losjen rekrutterte flest medlemmer fra det småbruks- og smågardsmiljøet Kalrudstad-søsknene tilhørte, og både nære naboer og familiemedlemmer sto i foreninga. I 1918 hadde Hans Kalrustad det ærefulle vervet Øverstetemplar (Ø.T.), og i styreprotokollen for 5. januar 1918 heter det at «Møtet aabnedes kl. 10 av Ø.T. H. Kalrustad».

Gardsdrift og sjukdom

I 1919 kjøpte Hans Kalrudstad det ca. 15 mål store jordet Ringstad, en snau kilometer sør for Kallrustad. Dette var sikkert et ledd i forberedelsene til å ta over bruket, med kjøpet av Ringstad styrka han ressursgrunnlaget en del. Først i 1927, da han var 44 år gammal, fikk Hans skjøte på Øver-Kallrustad. Mens faren lenge var sprek, fikk Hans en magesjukdom som gjorde at han ikke kunne arbeide så hardt som han burde. Dette kan ha vært årsaken til at Martin Kalrustad dreiv garden helt til han døde.

I nabolaget og blant losjevennene var det vel kjent at Hans var mye sjuk. På styremøtet i Nordliens Haap 29. januar 1927 tok grannen og losjeformannen Rasmus Daffinrud ordet og «mindet os om vaar Ø.T. Hans Kalrustad som er syk og ligger på Lillehammer sykehus, men var nu i bedring». Tre måneder seinere bestemte styret seg for å «sende en helsing til Hans Kalrustad som fremdeles er syk».

Gift med vossejenta Ranveig Vinsand

Om Hans måtte vente lenge på å ta over garden, måtte han vente enda lenger på å bli gift. Først da han var 48 år, i 1932, ble det feira bryllup for han og Ranveig Vinsand fra Voss, også hun fra gard. Også hun var godt voksen, 37 år, men altså elleve år yngre enn Hans. Sammen med familien Leirdal på nabogarden Skattum, opprinnelig fra Sogn, var Ranveig var en av de få vestlendingene i Nordlia i mellomkrigstida.

I 1934 fikk gardbrukerparet på Øver-Kallrustad en sønn, Hans Martin, men gutten døde etter bare seks dager. Flere barn fikk de ikke. Helt aleine var de allikevel ikke på garden, for søstera Helga og en gardskar hjalp til med drifta. Samarbeidet med nabogarden Ner-Kallrustad var også tett. I tillegg hadde de mye besøk av Hans’ slektninger i Oslo, Johanne Fodstad og familien.

Gravlagt attmed sønnen

 
Gravsteinen til Hans og Hans Martin Kalrudstad på kirkegarden i Nordlia. Ranveig er gravlagt på Voss.
Foto: Trond Nygård (2010)

Hans Kalrudstad døde nyttårskvelden 1945, sannsynligvis av magesjukdommen han lenge hadde slitt med. Han ble gravlagt attmed sønnen Hans Martin, på den nye delen av kirkegarden i Nordlia. Gravminnet står fortsatt (2015).

Enka Ranveig reiste tilbake til Voss midt på 1950-tallet, etter at også svigerinna Helga var død. Garden ble solgt til Jonas Degvold fra Kolbu. Ranveig døde på Voss i 1977, etter 30 år som enke. Hun er gravlagt på Voss kyrkjegard.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker