Harstadhamn
Harstadhamn og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til Harstad by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg.
Byens første gründere
På 1300-tallet kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve Harstadgården, hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble Harstad nordre (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata.
Hans Iversen Wolff (1664-1744), sønn av fogden Wolff i Ervik og svoger til Hans Egede, var jekteier fra Nergården i Bjarkøy, flyttet ca. 1712 med alt sitt til Harstad og bodde på eiendommen Harstad nordre og hadde sikkert båtplass nede i Harstadhamn. Etter jekteforlis ca. 1720 ble det imidlertid konkurs. Dermed var grunnlaget lagt for deling av Harstad nordre, og Harstadhamn ble utskiftet som egen eiendom i 1790-årene. Like til 1891 ble likevel eiendommen betraktet som et bruk under Harstad nordre.
Povel Egede Wolff (1757-1813), barnebarn av Hans Wolff, overtok nå bruket med mange falleferdige hus. Hans skjebne ble konkurs, og dermed ble det slutten for Egede-slektens historie i Harstad.
Jens Fochsen (1769-1841) fra Sør-Stangnes fikk skjøte på eiendommen i 1799. Han hadde store planer for stedet, men før han kom i gang, ble han gift med den rike enka etter Gregus Jakobsen på Hemmestad i Kvæfjord og overtok med henne både gjestgiveriet og handelsstedet på Hemmestad.
Lars Gregussen (1773-1825) fra Voktor i Kvæfjord, Fochsens stesønn, kjøpte så Harstadhamn i 1801. Han var en og driftig jekteskipper og dyrket dessuten opp og tok seg av gårdsbruket. Han bygde hovedbygning i halvannen etasje, borgstue, stabbur og to låvebygninger og møllebruk ved Bergselva. Nede ved sjøen oppførte han ei brygge som antakerlig var det første større hus som ble oppført nede i bukta.
Sønnen Jacob Gregussen (1804-1827) inngikk i 1827 kontrakt med bøndene på strekningen Sama-Tovik om å holde jekter og bygdefar for å frakte deres fisk til Bergen, men i juli samme året døde han, bare 23 år gammel.
Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med Tøger Peter Kristian Vidding (1796-1837) fra Vebostad i Kvæfjord. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. Peder Pedersøn Hofstad (1794-1838) kjøpte så området i 1837. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.
Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864)
Peder Aas (1809-1890) fra Eidet i Tranøy, som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i 1841. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. Trondenes kommune hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra 1844 og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i 1864 også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.
I 1847 var Wilhelm Kaarbø etablert i Harstadsjøen og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I 1880-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i 1867 og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.
Jacob Andreas Dinesen (f. 1828) fra Forra i Ofoten overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt 1875 kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. Haakon Rønning mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring 1892 ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra Kristiansand og Bergen til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med Karlotbrygga å gjøre.
Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem.(Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var Kristian Strøm og deretter Per Lorentzen, som bygde Lorry varehus her. De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på 1800-tallet, skriver Rønning.
Hans Fredrik Giæver d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, Giævergården som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt Harstad Stadion). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i 1894 hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er Karlotbrygga, vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor Kaffistova til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet.
Giæver eide hele Hamnneset og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og snart kom en del bebyggelse og brygger i området. Harstads handelsstevne ble jo blant annet flyttet hit. Om Karlotbrygga ble satt opp her da, vites ikke, men trolig var den oppsatt lenge før.
I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert.
Harstad kommune overtok i 1908 det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver (1875-1953) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?)
Husmannsplasser i Harstadhamn
Det har vært flere husmannsplasser i Harstadhamn, eller rettere strandsitteplasser, som var bebodd av folk som hovedsaklig drev fiske. De kunne også ha ei ku på båsen.
I 1875 bodde det i alt seks familier her. Dette tallet ble tidoblet i låpet av de følgnde 25 år. De fleste bodde på festet grunn, men det gamle husmannsforholdet var ikke praktisert. I 1900 var det bare ett av brukene i tillegg til hoedbruket som drev jordbruk og hadde husdyr.
- Peder Amundsen Lind, f. 1805 fra Engan i Salten var en av de første som solo seg ned her. Han var jekteskipper mer enn husmann. Han var bror til Helge Lind i Vika.
- Jørgen Andreas Olsen (1824-1888) fra Tennvassåsen hadde en plass i Harstadhamn i 1850-årene.
- Nils Andreas Klaussen (1800-1872 ) fra Medkila var husmann og fisker.
- Brødrene Nils Olai(1821-1902) og Peder Tøllefsen (f. 1816) bygde hver sin plass i Harstadhamn i 1850-årene. De hadde noen sauer, men levde hovedsaklig av fiske.
- Hans Sivertsen bygde i 1871 en strandsitteplass i Harstadhamn. Han kom fra Lom i Gudbrandsdalen. Han drev som gråsteinsmurer og hadde verken jord eller husdyr
- Les også egen artikkel om Karlotbrygga.
Kilder
- Research: Erling D. Johansen 2004.
- Utror nr. 2 1989.
- Trondenes bygdebok
- Haakon Rønnings bøker om Harstad.
- Sør-Troms museum.