Hedmarksdialekt

Hedmarksdialekt er et felles navn på de østlandske dialektene i størstedelen av Hedmark. Det er betydelige forskjeller mellom regions- og bygdemålene, og en kan dele inn området i flere mindre dialektgrupper, som opplandsmål – dagens Hedmark og Oppland utgjorde tidligere Opplanda – fra mjøsbygdene og sørover, østerdalsmål i Østerdalen og glåmdalsmål som de mest distinkte. I den nordligste delen av fylket finner man trøndermål i Kvikne og gudbrandsdalsmål i Folldal.

Det er sterke likhetstrekk med totning, og spesielt mellom dette og bygdemålet i Ringsaker.

Dialekttrekk

En del trekk er felles for hele området:

  • Tjukk l.
  • Fordeling av endevokal etter jamvektloven (f.eks. kaste, hævja).
  • Palatalisering i ord med nn (mann -> mæinn) og ll (kveld -> kvæill). Sterkest i nord, og svekkes av innflytelse sørfra.
  • g -> j etter r og tjukk l (elg -> ælj, korg -> kørj).
  • kv- for hv- (hvit -> kvit), men i pronomen h- for hv. (hvilken -> håkken).
  • Dativ i varierende grad, fra kun i faste uttrykk til styring med preposisjon og funksjon. Ikke vanlig i sørlige deler av Østerdalen og Solør.
  • Je for jeg.
  • Itte for ikke.

Andre trekk er mer områdespesifikke:

  • Diftongforenkling (steinrøys -> stenrøs), mest utbredt i østerdalsmål og stopper ved Solør, men også noe i mjøsbygdene opp til RingsakerPrøysen skrev «Steinrøysa neri bakken».
  • Itakisme i glåmdalsmål, spesielt tydelig i solung og odøling (mygg -> migg).
  • gv- eller v- for hv i Solør (hvit -> gvit i nord og vit i sør).
  • Store variasjoner i bevaring, reduksjon eller bortfall av endinger i substantiv- og verbbøying. I mjøsbygdene får enkelte verb kun en form, som å kaste - kaste - kaste - har kaste.
  • Hæn for både han og hun på Finnskogen, muligens en etterlevning fra finsk som ikke skiller mellom kjønn.

Bruk i litteratur

Hedmarksdialektene har vært brukt mye i litteratur. For mange er det særlig Alf Prøysen fra Ringsaker som forbindes med dette, men man kan også nevne blant annet Hans Børli (Eidskog), Einar Skjæraasen og Sven Moren (begge fra Trysil).

Bruker av dialekta i litteratur kan ha bidratt til å styrke regionsmål på bekostning av bygdemål, fordi det er en tendens til standardisering når man skriver dialekt.

Litteratur og kilder