Heinrich Jürgensen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kirker) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(37 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Heinrich Jürgensen dødsannonse.jpg|Dødsannonse for Heinrich Jürgensen i [[Dagningen]] 2. september 1953.}} | |||
I 1895<ref>Noen kilder sier 1897.</ref> etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. | I 1895<ref>Noen kilder sier 1897.</ref> etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. | ||
Sammen med blant annet [[Carl Michalsen]], [[Kristen Rivertz]] og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. | Sammen med blant annet [[Carl Michalsen]], [[Kristen Rivertz]] og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. | ||
[[Kristianiakrakket]] i [[1899]] førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av [[De Sandvigske Samlinger]] på [[Maihaugen]]<ref>[https://snl.no/Heinrich_J%C3%BCrgensen Heinrich Jürgensen] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>. Etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i Ålesund i 1904]] var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med [[Kristen Rivertz]] og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av | [[Kristianiakrakket]] i [[1899]] førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av [[De Sandvigske Samlinger]] på [[Maihaugen]]<ref>[https://snl.no/Heinrich_J%C3%BCrgensen Heinrich Jürgensen] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>. Etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i Ålesund i 1904]] var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med [[Kristen Rivertz]] og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disse særpregede i [[jugendstil]] og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er [[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er for Aalesund Arbeiderforening, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905. | ||
Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med [[Fin Wollebæk]]. | Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med [[Fin Wollebæk]]. | ||
Linje 21: | Linje 22: | ||
== Arbeider == | == Arbeider == | ||
{{kolonner start|2}} | |||
=== Større anlegg === | === Større anlegg === | ||
* Kommunelokalet ''Kaupanger'' i [[Ringebu kommune]] (1911) nordisk nybarokk | |||
* Breiseth hotell på Lillehammer (1912), sen jugend/nordisk nybarokk | |||
* Norges Bank på Lillehammer, sammen med [[Fin Wollebæk]], (1913) monumental [[nordisk nybarokk]] | |||
* Kommunalt leiegårdskompleks i [[Marcus Thranes gate (Oslo)|Marcus Thranes gate]] 8-20 (1914), [[nordisk nybarokk]], belønnet med Oslo Byes Vels belønning | * Kommunalt leiegårdskompleks i [[Marcus Thranes gate (Oslo)|Marcus Thranes gate]] 8-20 (1914), [[nordisk nybarokk]], belønnet med Oslo Byes Vels belønning | ||
* [[Gjøvik sjukehus|Gjøvik sykehus]] (1913,1923) | |||
* Hov sykehus i [[Søndre Land]] (1913, 1923) | |||
=== Kirker === | === Kirker === | ||
* [[Vaterland småkirke]] i [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 25 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Oppført [[1899]], revet [[1959]] under saneringen av Vaterland¨. | * [[Vaterland småkirke]] i [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 25 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Oppført [[1899]], revet [[1959]] under saneringen av Vaterland¨. | ||
* [[Vålerenga kirke]], oppført 1902, sammen med [[Holger Sinding-Larsen]]. | * [[Vålerenga kirke]], oppført 1902, sammen med [[Holger Sinding-Larsen]]. | ||
* Vingrom kirke | * [[Vingrom kirke]], sammen med [[Fin Wollebæk]] 1908. | ||
* Tune kirke (1910), nygotikk | * [[Tune kirke]] (1910), [[nygotikk]] | ||
* [[Lomen kirke]] (1914), nyromansk | |||
=== Oslo === | === Oslo === | ||
Linje 36: | Linje 44: | ||
* Villa i [[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] 5b (1897), sveitserstil | * Villa i [[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] 5b (1897), sveitserstil | ||
* Fabrikkbygning i [[Tøyengata]] 26 (1898) | * Fabrikkbygning i [[Tøyengata]] 26 (1898) | ||
* Forretningsgård i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14 ( | * Forretningsgård i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14 (1898), [[nyrenessanse]] | ||
* Villa i [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 24 (1918) | * Villa i [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 24 (1918) | ||
* Villa Solstrand, [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] 207 (1918) | * Villa Solstrand, [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] 207 (1918) | ||
* Leiegård i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 13 (1929) | * Leiegård i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 13 (1929) | ||
* | * Leiegårder i [[Gabels gate]] 25 og 27, sammen med [[Johan von Hanno]] (1931) | ||
=== Ålesund === | === Ålesund === | ||
Alle arbeider sammen med [[Kristen Rivertz]], tegnet i årene 1904–1905: | |||
* Apotekergata 1, oppført 1906, enkel jugendstil/senhistorisme, senere revet og gjenreist. | |||
* Buholmgata 1, oppført 1906 for handelsvirksomhet i enkel historistisk pakkhusarkitektur, senere betydelig endret. | |||
* [[Keiser Wilhelmsgate]] 32, Ekrol-gården oppført 1904-1906 i enkel jugendstil. | |||
* Keiser Wilhelmsgate 51, oppført 1906 i enkel nybarokk med et visst islett av jugendstil | |||
* Lorkenesgata 2, Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905 i jugendstil og nyrenessanse, åpnet 1906. I dag kulturhus. | |||
* [[Kirkegata (Ålesund)|Kirkegata]] 5, Bersetgården, oppført 1907 i enkel jugendstil med romansk preg. | |||
* Kipervikgata 7, oppført 1906 i barokkpreget senhistorisme. | |||
* Nedre Strandgate 2 for Norges Bank, oppført 1905–1906 i minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg. I dag kunstmuseum | |||
* Hellegata 6 | |||
* Øwregata 12, oppført 1904–1906 i enkel jugendstil | |||
* [[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 18 i [[Ålesund]], Skippergården, oppført 1906, revet i 1972, gjenoppført i 1975. | |||
* [[Storgata (Ålesund)|Storgata]] 4, Jacobsengården, oppført 1906-1908 i særpreget jugendstil. | |||
* [[Storgata (Ålesund)|Storgata]] 12, senere sterkt forenklet. | |||
* Lihauggata 1, Blix-villaen 1905 i enkel jugendstil. | |||
* [[Rådhusgata (Ålesund)|Rådhusgata]] 7 | |||
* Røysegata 1 | |||
* Røysegata 6 | |||
* Røysegata 8b, oppført 1906 i enkel senhistorisme med innslag av jugendstil. | |||
* Røysegata 13, oppført 1907 i kraftig ornamentert jugendstil. | |||
* O. A. Devolds gate 2, oppført 1905 i forsiktig jugendstil. | |||
* Sykehusbygning i Borgundveien 43 | |||
=== Kiosker === | === Kiosker === | ||
* Serie kiosker for [[Narvesen]]: | |||
** 1909 Halden, Tistedalen, [[Sandefjord stasjon|Sandefjord]], Drammen, Horten | |||
** 1911 [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]], [[Bergen stasjon|Bergen]], [[Trondheim S|Trondheim jernbanestasjon]] og [[Østbanestasjonen|Øst]]- og [[Vestbanestasjonen]] | |||
=== Antikvariske oppmålinger/restauringer === | === Antikvariske oppmålinger/restauringer (utvalg) === | ||
* Hjeltarstuen, Skjåk | |||
* [[Lom stavkirke]] 1903 | |||
* Isumkapellet med prestestue 1907 | |||
* [[Tune kirke]] 1908 | |||
* [[Lom prestegård]] 1909 | |||
* Stue på Hole, Skjåk 1918 | |||
* Øygarden, Skjåk 1918 | |||
* Lindsheim, Skjåk 1918 | |||
* Tresfjord-stua fra Skeidsvoll 1923 | |||
* Gammelt farveri ved Tretten 1924 | |||
* Loft fra Lindsheim 1944 | |||
* Felajakobsstue i Nordberg, Skjåk 1944 | |||
* [[Garmo stavkirke]] 1944 | |||
* Bakstestua på Vamseter i Søre Lien, Lom 1944 | |||
* Stue og stabbur på Mevik i Liengrenna, Lom 1944 | |||
* Stue fra Bjørnstad, Vågå 1944 | |||
* Blekkslageriet fra Wieses gt., Lillehammer 1944 | |||
* Jakt-fiskebu til Bjørnsgård, Dovre 1944 | |||
* Nedre-Bjørnstad, Vågå 1945 | |||
{{kolonner slutt}} | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Niels Juels gate 42.jpg|Niels Juels gate 42, oppført 1895–1896.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | |||
Den Norske Brandkasse - no-nb digifoto 20160126 00021 NB NS 000240A.jpg|Norges Brannkasse i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien 1]]. Oppført 1897, sammen med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]], revet 1977.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Den Norske Brandkasse - no-nb digifoto 20160126 00021 NB NS 000240A.jpg|Norges Brannkasse i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien 1]]. Oppført 1897, sammen med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]], revet 1977.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Kruses gate 5B 2014.jpg|[[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] 5b i [[Oslo]], oppført i 1897.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | |||
Skippergata 14.jpg|[[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14, oppført 1898. {{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | |||
Vaterland småkirke Vognmannsg 25 Oslo 1899 OB.Z11426.jpg|[[Vaterland småkirke]] i [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 25 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Oppført [[1899]], revet [[1959]] under saneringen av Vaterland.{{byline|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]|1899}} | Vaterland småkirke Vognmannsg 25 Oslo 1899 OB.Z11426.jpg|[[Vaterland småkirke]] i [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 25 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Oppført [[1899]], revet [[1959]] under saneringen av Vaterland.{{byline|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]|1899}} | ||
Vålerengen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0876.jpg|[[Vålerenga kirke]], oppført 1902, sammen med [[Holger Sinding-Larsen]].{{byline|[[Riksantikvaren]]|1920}} | Vålerengen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0876.jpg|[[Vålerenga kirke]], oppført 1902, sammen med [[Holger Sinding-Larsen]].{{byline|[[Riksantikvaren]]|1920}} | ||
Kongens gate 18 Ålesund.png|[[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 18 i [[Ålesund]], oppført 1906, sammen med [[Kristen Rivertz]], revet i 1972, gjenoppført i 1975.{{byline|[[Aalesunds Museum]]/[[Stiftinga Sunnmøre Museum]]|1976}} | Kongens gate 18 Ålesund.png|[[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 18 i [[Ålesund]], oppført 1906, sammen med [[Kristen Rivertz]], revet i 1972, gjenoppført i 1975.{{byline|[[Aalesunds Museum]]/[[Stiftinga Sunnmøre Museum]]|1976}} | ||
Alesund Arbeideren Lorkenesgata 2.jpg|Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905, åpnet 1906, sammen med [[Kristen Rivertz]].{{byline|Bruker:GangerRolf}} | |||
3002 Vingerum Kirke - no-nb digifoto 20151130 00239 bldsa PK35833.jpg|[[Vingrom kirke]], oppført 1908, sammen med [[Fin Wollebæk]].{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | 3002 Vingerum Kirke - no-nb digifoto 20151130 00239 bldsa PK35833.jpg|[[Vingrom kirke]], oppført 1908, sammen med [[Fin Wollebæk]].{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | ||
Tune kirke (2013).JPG|[[Tune kirke]], oppført 1910.{{byline|Jan-Tore Egge|2013}} | Tune kirke (2013).JPG|[[Tune kirke]], oppført 1910.{{byline|Jan-Tore Egge|2013}} | ||
Hotel Breiseth Lillehammer 2016.jpg|Breiseth hotell, Lillehammer, oppført 1912, sammen med [[Fin Wollebæk]].{{byline| | Ringebu kaupanger.JPG|Skyss- og herredshuset «Kaupanger» i [[Ringebu kommune]], oppført 1911.{{byline|Erlend Bjørtvedt|2012}} | ||
Hotel Breiseth Lillehammer 2016.jpg|Breiseth hotell, Lillehammer, oppført 1912, sammen med [[Fin Wollebæk]].{{byline|Elin Olsen|2016}} | |||
Norges Bank Lillehammer 2013.jpg|Norges Bank på Lillehammer, oppført 1913, sammen med [[Fin Wollebæk]].{{byline|Elin Olsen|2013}} | |||
Lomen kirke.JPG|Lomen kirke, oppført 1914.{{byline|Jan-Tore Egge|2016}} | Lomen kirke.JPG|Lomen kirke, oppført 1914.{{byline|Jan-Tore Egge|2016}} | ||
Marcus Thranes gate 8-20.jpg|[[Marcus Thranes gate (Oslo)|Marcus Thranes gate]] 8-20, oppført 1914–1915.{{byline|[[Wilhelm Råger]]/[[Oslo Museum]]|1955}} | Marcus Thranes gate 8-20.jpg|[[Marcus Thranes gate (Oslo)|Marcus Thranes gate]] 8-20, oppført 1914–1915.{{byline|[[Wilhelm Råger]]/[[Oslo Museum]]|1955}} | ||
Gjøvik sjukehus.jpg|[[Gjøvik sjukehus|Gjøvik sykehus]], etter oppføringen i 1925, kun tårnet står fortsatt igjen.{{byline|Ukjent/Møllers bokhandel|1925-1930?}} | |||
Hov i Land - sykehuset.jpg|Hov sykehus i [[Søndre Land]].{{byline|Normanns Kunstforlag A/S}} | |||
Gabels gate 25.jpg|[[Gabels gate]] 25, oppført 1931, sammen med [[Johan von Hanno]].{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | |||
Gabels gate 27.jpg|[[Gabels gate]] 27, oppført 1931, sammen med [[Johan von Hanno]].{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 67: | Linje 130: | ||
* [https://nkl.snl.no/Heinrich_J%C3%BCrgensen Heinrich Jürgensen] i ''Norsk kunsterleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/Heinrich_J%C3%BCrgensen Heinrich Jürgensen] i ''Norsk kunsterleksikon'' | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/jurgensen.heinrich.html Heinrich Jürgensen] på Arc! | * [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/jurgensen.heinrich.html Heinrich Jürgensen] på Arc! | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/rivertz.jurgensen.html Rivertz & Jürgensen] på Arc! | |||
* {{hbr1-1|pf01036373005107|Heinrich Jürgensen}}. | * {{hbr1-1|pf01036373005107|Heinrich Jürgensen}}. | ||
Nåværende revisjon fra 21. apr. 2022 kl. 19:50
Heinrich Jürgensen (født 16. mars 1871 i Kristiania[1], død 1. september 1953 på Lillehammer) var arkitekt.
Bakgrunn
Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (1831–1915) og Anna Cathrine Pettersen (1836-1921) fra Slesvig. Han tok examen artium i Kristiania og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i årene 1888-1890.
Han var i årene 1890–1892 assistent hos arkitekt Henrik Nissen, og villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 fra 1890 er tilskrevet ham.
Jürgensen var deretter i tre semestre i årene 1892–1893) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Han arbeidet etter utdannelsen en periode i Tyskland, først var han ansatt hos professor Johan Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år rundt årsskiftet 1894/1895 var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund hvor han blant annet arbeidet med restaurering av det gamle rådhuset.
Virke
I 1895[2] etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med Bredo Greve og Holger Sinding-Larsen. Sammen med blant annet Carl Michalsen, Kristen Rivertz og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen.
Kristianiakrakket i 1899 førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av De Sandvigske Samlinger på Maihaugen[3]. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med Kristen Rivertz og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disse særpregede i jugendstil og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er Kongens gate 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er for Aalesund Arbeiderforening, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905.
Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med Fin Wollebæk.
Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i Fortidsminneforeningen i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i Vågå (1914–1915), Garmo (1921), Lesja (1920-årene), Ringebu og Skjeberg.
Ved folketellingen i 1900 er han registert sammen med foreldre og søsken i Edvard Storms gate 3 i Kristiania[4], mens ved folketellingen 10 år senere er familien registert bostatt i Høistrup, under Høvik i Bærum[5].
Arbeider
Større anlegg
- Kommunelokalet Kaupanger i Ringebu kommune (1911) nordisk nybarokk
- Breiseth hotell på Lillehammer (1912), sen jugend/nordisk nybarokk
- Norges Bank på Lillehammer, sammen med Fin Wollebæk, (1913) monumental nordisk nybarokk
- Kommunalt leiegårdskompleks i Marcus Thranes gate 8-20 (1914), nordisk nybarokk, belønnet med Oslo Byes Vels belønning
- Gjøvik sykehus (1913,1923)
- Hov sykehus i Søndre Land (1913, 1923)
Kirker
- Vaterland småkirke i Vognmannsgata 25 på Vaterland. Oppført 1899, revet 1959 under saneringen av Vaterland¨.
- Vålerenga kirke, oppført 1902, sammen med Holger Sinding-Larsen.
- Vingrom kirke, sammen med Fin Wollebæk 1908.
- Tune kirke (1910), nygotikk
- Lomen kirke (1914), nyromansk
Oslo
- Villa Fagerhøi i Alvheimveien 6 (1890), sveitserstil
- Leiegård i Niels Juels gate 42 (1895–1896), nybarokk og jugendstil
- Bygning for Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1, sammen med Bredo Greve (1897), revet 1977
- Villa i Kruses gate 5b (1897), sveitserstil
- Fabrikkbygning i Tøyengata 26 (1898)
- Forretningsgård i Skippergata 14 (1898), nyrenessanse
- Villa i Haakon den godes vei 24 (1918)
- Villa Solstrand, Mosseveien 207 (1918)
- Leiegård i Vidars gate 13 (1929)
- Leiegårder i Gabels gate 25 og 27, sammen med Johan von Hanno (1931)
Ålesund
Alle arbeider sammen med Kristen Rivertz, tegnet i årene 1904–1905:
- Apotekergata 1, oppført 1906, enkel jugendstil/senhistorisme, senere revet og gjenreist.
- Buholmgata 1, oppført 1906 for handelsvirksomhet i enkel historistisk pakkhusarkitektur, senere betydelig endret.
- Keiser Wilhelmsgate 32, Ekrol-gården oppført 1904-1906 i enkel jugendstil.
- Keiser Wilhelmsgate 51, oppført 1906 i enkel nybarokk med et visst islett av jugendstil
- Lorkenesgata 2, Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905 i jugendstil og nyrenessanse, åpnet 1906. I dag kulturhus.
- Kirkegata 5, Bersetgården, oppført 1907 i enkel jugendstil med romansk preg.
- Kipervikgata 7, oppført 1906 i barokkpreget senhistorisme.
- Nedre Strandgate 2 for Norges Bank, oppført 1905–1906 i minimalistisk jugendstil med klassisistisk preg. I dag kunstmuseum
- Hellegata 6
- Øwregata 12, oppført 1904–1906 i enkel jugendstil
- Kongens gate 18 i Ålesund, Skippergården, oppført 1906, revet i 1972, gjenoppført i 1975.
- Storgata 4, Jacobsengården, oppført 1906-1908 i særpreget jugendstil.
- Storgata 12, senere sterkt forenklet.
- Lihauggata 1, Blix-villaen 1905 i enkel jugendstil.
- Rådhusgata 7
- Røysegata 1
- Røysegata 6
- Røysegata 8b, oppført 1906 i enkel senhistorisme med innslag av jugendstil.
- Røysegata 13, oppført 1907 i kraftig ornamentert jugendstil.
- O. A. Devolds gate 2, oppført 1905 i forsiktig jugendstil.
- Sykehusbygning i Borgundveien 43
Kiosker
- Serie kiosker for Narvesen:
- 1909 Halden, Tistedalen, Sandefjord, Drammen, Horten
- 1911 Lillestrøm, Bergen, Trondheim jernbanestasjon og Øst- og Vestbanestasjonen
Antikvariske oppmålinger/restauringer (utvalg)
- Hjeltarstuen, Skjåk
- Lom stavkirke 1903
- Isumkapellet med prestestue 1907
- Tune kirke 1908
- Lom prestegård 1909
- Stue på Hole, Skjåk 1918
- Øygarden, Skjåk 1918
- Lindsheim, Skjåk 1918
- Tresfjord-stua fra Skeidsvoll 1923
- Gammelt farveri ved Tretten 1924
- Loft fra Lindsheim 1944
- Felajakobsstue i Nordberg, Skjåk 1944
- Garmo stavkirke 1944
- Bakstestua på Vamseter i Søre Lien, Lom 1944
- Stue og stabbur på Mevik i Liengrenna, Lom 1944
- Stue fra Bjørnstad, Vågå 1944
- Blekkslageriet fra Wieses gt., Lillehammer 1944
- Jakt-fiskebu til Bjørnsgård, Dovre 1944
- Nedre-Bjørnstad, Vågå 1945
Galleri
- Niels Juels gate 42, oppført 1895–1896.Foto: Jan-Tore Egge (2014).
- Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1. Oppført 1897, sammen med Bredo Greve, revet 1977.
- Skippergata 14, oppført 1898.Foto: Jan-Tore Egge (2014).
- Vaterland småkirke i Vognmannsgata 25 på Vaterland. Oppført 1899, revet 1959 under saneringen av Vaterland.Foto: Oscar Hvalbye/Oslo Museum (1899).
- Kongens gate 18 i Ålesund, oppført 1906, sammen med Kristen Rivertz, revet i 1972, gjenoppført i 1975.Foto: Aalesunds Museum/Stiftinga Sunnmøre Museum (1976).
- Aalesund Arbeiderforening, oppført 1904-1905, åpnet 1906, sammen med Kristen Rivertz.Foto: Bruker:GangerRolf
- Tune kirke, oppført 1910.Foto: Jan-Tore Egge (2013).
- Skyss- og herredshuset «Kaupanger» i Ringebu kommune, oppført 1911.Foto: Erlend Bjørtvedt (2012).
- Breiseth hotell, Lillehammer, oppført 1912, sammen med Fin Wollebæk.Foto: Elin Olsen (2016).
- Norges Bank på Lillehammer, oppført 1913, sammen med Fin Wollebæk.Foto: Elin Olsen (2013).
- Marcus Thranes gate 8-20, oppført 1914–1915.Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1955).
- Gjøvik sykehus, etter oppføringen i 1925, kun tårnet står fortsatt igjen.Foto: Ukjent/Møllers bokhandel (1925-1930?).
- Hov sykehus i Søndre Land.Foto: Normanns Kunstforlag A/S
Referanser/kommentarer
- ↑ Noen kilder oppgir at han var født i Slesvig, men Historisk befolkningsregister oppgir Kristiania.
- ↑ Noen kilder sier 1897.
- ↑ Heinrich Jürgensen i Store norske leksikon
- ↑ Folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad
- ↑ Folketelling 1910 for Bærum herred
Kilder
- Heinrich Jürgensen i Norsk kunsterleksikon
- Heinrich Jürgensen på Arc!
- Rivertz & Jürgensen på Arc!
- Heinrich Jürgensen i Historisk befolkningsregister.