Hertzbergs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (litt prik, gata er vel ikke så veldig liten?) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]]''' er ei gate i [[Oslo]], på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den går på skrå fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate]]. Bebyggelsen | {{thumb høyre| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Hertzbergs gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]]''' er ei gate i [[Oslo]], på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den går på skrå fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]. Bebyggelsen på vestsida (nr. 2-4-6-8) er en del av [[Jessenløkken]] fra 1919-1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. | |||
Blokkene ble reist på tomten til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke), og den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis. | |||
Gata fikk navn i 1924 etter prosten [[Nils Hertzberg]] (1759-1841), stortingsrepresentant i 1814. | Gata fikk navn i 1924 etter prosten [[Nils Hertzberg]] (1759-1841), stortingsrepresentant i 1814. | ||
Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils | Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874-1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927. | ||
*Nr. 2: Oppført 1922 av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Georges Heindecke]]. | |||
*Nr. 3a: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883-1975) var bosatt her mot slutten av livet. | |||
*Nr. 7b: [[Kathe Rita Lasnik|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* ''Oslo gårdkalender : Nybygg 1925–1955'', s. 147. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848182|side=149}}. | |||
* [http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | * [http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | ||
{{ | {{artikkelkoord|59.9309|N|10.7255|Ø}} | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 3. jul. 2023 kl. 12:46
Hertzbergs gate er ei gate i Oslo, på Marienlyst i bydel St. Hanshaugen. Den går på skrå fra Suhms gate til Jacob Aalls gate. Bebyggelsen på vestsida (nr. 2-4-6-8) er en del av Jessenløkken fra 1919-1922, mens østsida har to funksjonalistiske blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av Henrik Nissen og Gunnar Brynning.
Blokkene ble reist på tomten til den tidligere løkka Solitude og brukt som prestebolig til Prestenes kirke (Majorstuen kirke), og den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.
Gata fikk navn i 1924 etter prosten Nils Hertzberg (1759-1841), stortingsrepresentant i 1814.
Gatenavnet Hertzbergs gate finnes også på Hamar, der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd Nils Hertzberg (1827-1911). Dennes sønn, Mikael Skjelderup Hertzberg (1874-1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.
- Nr. 2: Oppført 1922 av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Georges Heindecke.
- Nr. 3a: Politimester Kristian Welhaven (1883-1975) var bosatt her mot slutten av livet.
- Nr. 7b: Familien Lasnik bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. Snublesteiner.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo gårdkalender : Nybygg 1925–1955, s. 147. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Finn.nos karttjeneste.