Hjelp:Titler på artikler

Siden vil være under kontinuerlig oppdatering, antagelig like lenge som wikien finnes til.

Dette er en oversikt over konvensjoner for navngiving av artikler på lokalhistoriewiki.no. Disse har vokst frem over tid, og etter hvert som wikien vokser, vil nye komme til.

Det viktigste når du gir en artikkel et navn er at det dekker det artikkelen handler om på en god, entydig måte. Navnet bør være logisk slik at det er lett for andre å finne frem til den artikkelen de leter etter. Dermed må vi unngå lokkende, spennende titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. På en wiki vil en slik tittel ofte gjøre artikkelen vanskelig(ere) å finne. Jernbanestasjonen i Kristiansand er logisk, men generelt ikke godt fordi den ikke viser tydelig nok til geografien i mange tilfeller. Kristiansand jernbanestasjon vil da være bedre.

Gode basisregler:

• Bruk det navnet som er mest vanlig i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på. Dersom dette er opptatt se hvordan du kan løse problem med flertydige titler, sette opp pekersider og kanskje omdirigeringer.
• Offentlige geografiske navn som kan variere med målform, bør legges på lokal form. For eksempel er det tillatt å skrive både kirke og kyrkje. Bruk den lokalt brukte målformen, og lag eventuelt omdirigering(er) fra andre varianter.

Stedsnavn

Henta over fra Metode:Normalisering av navn

• Vedtatt og godkjent skrivemåter, slik det er angitt i Sentralt stedsnavnregister brukes alltid som oppslagsord, herunder som innledende ord i artikkel og overskrift i eventuell infoboks.
• Alternative navn oppgis om ønskelig på egnet sted i artikkelen. Dette kan være i parentes rett etter innledende ord, i infoboks eller i et avsnitt om navnet. I tillegg til å være informativt vil dette sørge for at man får treff på artikkelen i søk. Konflikter om navn kan gjerne omtales i artikkelen.
• Dersom alternative navn er hyppig i bruk er det en fordel om det opprettes omdirigering eller pekerside slik at lesere uansett finner fram.

Er det snakk om et område som har navn etter en gård, og navnet i dag brukes om et større område skal alle artiklene ha spesifiserende navn: Bydel Linderud, Linderud senter, Linderud skole. Artikkelen Linderud, eventuelt Linderud (Oslo) skal da handle om området som helhet.

Gater og veier, plasser, torg

• Slike navn som er unike for én kommune kan skrives uten parentesform i tittelen.
• Hovedform er ellers Navn (kommune), ev. Navn (stedsnavn/bydel) dersom dette er mer informativt.

Kommuner og tidligere kommuner, herreder

• Nåværende kommuner: Kommunenavn kommune eventuelt Kommunenavn kommune (fylke) når det er flere forekomster av samme navn. Eks.: Harstad kommune og Bø kommune (Nordland).
• For tidligere kommuner: Kommunenavn kommune, Kommunenavn kommune (fylke) når det er flere forekomster av samme navn. Eks. Kvernes kommune og Kvam kommune (Nord-Trøndelag). Eventuelt kan formen Kommunenavn herred/herad brukes.
  • Bygningskommuner: Kommunenavn bygningskommune. Eks. Lillestrøm bygningskommune.

Landbruk

Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?

• Ordet gård brukes ikke i navnet på en artikkel (noen unntak kan forekomme) .
• Dersom et gårdsnavn er unikt kan navnet brukes uten parentesform.

Flertydige gårdsnavn

• Setegårder: Gårdsnavn (kommune/sokn). Eks. Torsnes (Jondal).
• Herregårder: Gårdsnavn (kommune/sokn) Eks. Bogstad (Oslo).
• Hovedgårder: Gårdsnavn (kommune/sokn)) eller Gårdsnavn hovedgård. Eks. Hafslund hovedgård.
• Navnegårder, matrikkelgårder: Gårdsnavn (kommune/sokn) - dette for å gi plass til gårder med likelydende navn i ulike områder.
  • Dersom en matrikkelgård har underbruk ved samme navn: Navn (sogn, gnr/bnr). Eks. Fossesholm (Øvre Eiker, 39) og Venger østre (Eidsvoll, 140/3).
• Husmannsplasser: Helst Navn under gårdsnavn, eller Navn (kommune/sokn). Eks. Heggedalen under Søndre Hauger eller Godtnok (Østre Toten)
  • Dersom flere forekomster av en navnekombinasjon finnes: Navn under gårdsnavn (sogn). Eks. Berg under Bø (Skjåk).

Fjell, elver og vassdrag

• Hvis flere steder/elver/fjell osv. har like navn, lag navn med parentes for det større området/kommunen som det beskrevne har mest naturlig forbindelse med. F.eks. Storelva (Bergen), Storelva (Burfjord), Storelva (Hønefoss). Husk pekerside!
• En elv kan få flere artikler under ulike navn der den har ulikt navn i ulike kommuner. Da bør en samleartikkel opprettes der de generelle og felles aspekter behandles, geografi, vannføring, hva den har blitt brukt til osv. Løs fra denne kan da artikler for elven i de enkelte kommuner opprettes.

Bedrifter, organisasjoner og institusjoner

• Bedriftsnavn skal være uten ansvarsform. Kun dersom artikkelnavnet ellers blir flertydig legges ansvarsformen inn i artiklenes navn.
• Lag gjerne pekerside fra bedriftens navn med ansvarsform.
• Navnet skrives i henhold til bedriftenes eller organisasjonenes egen skrivemåte, selv om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. foretakene Det Norske Veritas og InterMedia, organisasjonene Den norske lægeforening og Norsk Terrier Klub og institusjonen Ombudsmannen for Forsvaret.
• Navn på utenlandske institusjoner og foreninger som oversettes til norsk skrives etter norske rettskrivningsregler, med stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver som i Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Personnavn

• Navn (F.år-d.år), inntil andre kommer kan artikler opprettes kun under navn. Rett lenker ved flytting, og glem ikke å opprette pekerside.

Normalisering av personnavn

Utdypende artikkel: Metode:Normalisering av personnavn

Henta over fra Metode:Normalisering av fornavn og Metode:Normalisering av patronym

• Det er fordelaktig om man normaliserer eldre fornavn i tråd med lokal uttale og navnetradisjoner, for eksempel i tråd med praksis i ei bygdebok for området man skriver om.
• Fornavn skrevet ned etter ca. 1850, evt. fornavnene til personer født etter 1830, skrives slik de er angitt i kildene såfremt det ikke er åpenbare avvik.
• Fornavnsdelen av patronym behandles i tråd med reglene for normalisering av fornavn, og må stå i samsvar med resten av artikkelen.
• Suffikset i patronym skrives –sson og –dotter for personer født før 1830. Dette er det nærmeste man kommer en standardform som var i bruk over hele landet.

Flertydige titler

Når et navn eller ord kan vise til flere forskjellige ting må artikler opprettes med parentesform, f.eks. Storgata (Larvik) og Storgata (Oslo).

Flertydige stedsnavn

• Hovedformen er Navn (kommune). Ordet kommune skal ikke være med. Eks.: Vaterland (Fredrikstad), ikke Vaterland (Fredrikstad kommune).
• Finnes det flere steder med samme navn innafor en kommune, velg det tillegg som er lettest å forstå for leserne. Eks: Abbediengen (gård) og Abbediengen (strøk).
  • Det kan være nødvendig å gå et skritt lenger, som for Grorud (gård i Oslo), da man også finner et strøk med navnet i Oslo og gårder med navnet i andre kommuner.
• Det bør alltid opprettes en pekerside som viser til de forskjellige artiklene, inkludert lenker til artikler som ennå ikke er oppretta. Se f.eks. Storgata.
• I noen tilfeller er det hensiktsmessig å la en artikkel på oppslagsordet uten parentesform, fordi det er overveiende sannsynlig at det er nettopp den leseren er ute etter. Det bør da opprettes pekerside med formen Navn (andre betydninger). Eks.: Karl Johans gate og Karl Johans gate (andre betydninger)

Flertydige personnavn

• Hovedformen er Navn (fødselsår–dødsår). Eks.: Ole Olsen Evenstad (1739—1806) og Ole Olsen Evenstad (1766—1833).
  • For nålevende personer, eller der et av årene ikke er kjent, brukes bare det året man kjenner dersom det antas å være nok for å skille personen fra andre.
• Dersom fødsels- og dødsår ikke er kjent er hovedformen Navn (tittel/betegnelse). Eks.: Nils Jensson (handelsknape).
  • Opprett gjerne en pekerside fra denne formen til årstallform, da det gjør det lettere for andre å lage lenker.
• Der to nære slektninger har samme navn, og dette ikke er et navn de deler med andre, kan man bruke d.e. og d.y., sr. og jr. eller lignende, fortrinnsvis i tråd med personenes egen praksis.