Hjelp:Titler på artikler

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. jun. 2016 kl. 16:56 av Jobr (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Hjelperydding

Siden vil være under kontinuerlig oppdatering, antagelig like lenge som wikien finnes til.

Dette er en oversikt over konvensjoner for navngiving av artikler på lokalhistoriewiki.no. Disse har vokst frem over tid, og etter hvert som wikien vokser, vil nye komme til.

Det viktigste når du gir en artikkel et navn er at det dekker det artikkelen handler om på en god, entydig måte. Navnet bør være logisk slik at det er lett for andre å finne frem til den artikkelen de leter etter. Dermed må vi unngå lokkende, spennende titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. På en wiki vil en slik tittel ofte gjøre artikkelen vanskelig(ere) å finne. Jernbanestasjonen i Kristiansand er logisk, men generelt ikke godt fordi den ikke viser tydelig nok til geografien i mange tilfeller. Kristiansand jernbanestasjon vil da være bedre.

Gode basisregler:

  • Bruk det navnet som er mest vanlig i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på. Dersom dette er opptatt se hvordan du kan løse problem med flertydige titler, sette opp pekersider og kanskje omdirigeringer.
  • Offentlige geografiske navn som kan variere med målform, bør legges på lokal form. For eksempel er det tillatt å skrive både kirke og kyrkje. Bruk den lokalt brukte målformen, og lag eventuelt omdirigering(er) fra andre varianter.

Flertydige titler

Når et navn eller ord kan vise til flere forskjellige ting må artikler opprettes med parentesform, f.eks. Storgata (Larvik) og Storgata (Oslo). Hvordan dette gjøres i praksis er beskrevet nedenfor under de ulike emner.

Et godt hjelpemiddel for å finne ut om stedsnavn er unike eller om de brukes flere steder i landet er Statens kartverks tjeneste Norgeskart (ekstern lenke).

Stedsnavn

  • Vedtatt og godkjent skrivemåte, slik det er angitt i Sentralt stedsnavnregister brukes alltid som oppslagsord, herunder som innledende ord i artikkel og overskrift i eventuell infoboks.
  • Alternative navn oppgis om ønskelig på egnet sted i artikkelen. Dette kan være i parentes rett etter innledende ord, i infoboks eller i et avsnitt om navnet. I tillegg til å være informativt vil dette sørge for at man får treff på artikkelen i søk. Konflikter om navn kan gjerne omtales i artikkelen.
  • Dersom alternative navn er hyppig i bruk er det en fordel om det opprettes omdirigering eller pekerside slik at lesere uansett finner fram.

Flertydige stedsnavn

  • Hovedformen er Navn (kommune). Ordet kommune skal ikke være med. Eks.: Vaterland (Fredrikstad), ikke Vaterland (Fredrikstad kommune).
  • Finnes det flere steder med samme navn innafor en kommune, velg det tillegg som er lettest å forstå for leserne. Eks: Abbediengen (gård) og Abbediengen (strøk).
    • Det kan være nødvendig å gå et skritt lenger, som for Grorud (gård i Oslo), da man også finner et strøk med navnet i Oslo og gårder med navnet i andre kommuner.
  • Det bør alltid opprettes en pekerside som viser til de forskjellige artiklene, inkludert lenker til artikler som ennå ikke er oppretta. Se f.eks. Storgata.
  • I noen tilfeller er det hensiktsmessig å la en artikkel på oppslagsordet uten parentesform, fordi det er overveiende sannsynlig at det er nettopp den leseren er ute etter. Det bør da opprettes pekerside med formen Navn (andre betydninger). Eks.: Karl Johans gate og Karl Johans gate (andre betydninger)

Gater og veier, plasser, torg

  • Slike navn som er unike for én kommune kan skrives uten parentesform i tittelen.
  • Hovedform er ellers Navn (kommune), ev. Navn (stedsnavn/bydel) dersom dette er mer informativt.
  • Der slike navn er svært like, men ikke helt identiske, er det best å regne dem som flertydige. F.eks. bør Kirkegata (Oslo) og Kirkegaten (Fredrikstad) regnes som versjoner av samme gatenavn og tas med på felles pekerside; det samme gjelder former som Strandvegen (Hamar) og Strandveien (Larvik).

Kommuner og tidligere kommuner, herreder

Garder og husmannsplasser

Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?
  • Ordet gård/gard brukes ikke i navnet på en artikkel (noen unntak kan forekomme).
  • Dersom et gårdsnavn er unikt kan navnet brukes uten parentesform.

Flertydige gårdsnavn

Fjell, elver og vassdrag

  • Ved flertydig navn er hovedformen Navn (kommune), f.eks. Slora (Skedsmo). I en del tilfeller kan det være mer hensiktsmessig med former som Navn (område), Navn (by) eller lignende, f.eks. Vesleelva (Hakavika). Dersom elv/bekk og bygd/tettsted med samme navn ligger i samme område kan former som Navn (elv/bekk) brukes, f.eks. Makrellbekken (bekk) for å skille den fra Makrellbekken (strøk) i samme område. Husk pekerside!
  • En elv kan få flere artikler under ulike navn der den har ulikt navn i ulike kommuner. Da bør en samleartikkel opprettes der de generelle og felles aspekter behandles, geografi, vannføring, hva den har blitt brukt til osv. Løs fra denne kan da artikler for elven i de enkelte kommuner opprettes.

Bedrifter, organisasjoner og institusjoner

  • Bedriftsnavn skal være uten ansvarsform. Kun dersom artikkelnavnet ellers blir flertydig legges ansvarsformen inn i artiklenes navn.
  • Lag gjerne pekerside fra bedriftens navn med ansvarsform.
  • Navnet skrives i henhold til bedriftenes eller organisasjonenes egen skrivemåte, selv om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. foretakene Det Norske Veritas og InterMedia, organisasjonene Den norske lægeforening og Norsk Terrier Klub og institusjonen Ombudsmannen for Forsvaret.
  • Navn på utenlandske institusjoner og foreninger som oversettes til norsk skrives etter norske rettskrivningsregler, med stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver som i Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Personnavn

  • Navn (F.år-d.år), inntil andre kommer kan artikler opprettes kun under navn. Rett lenker ved flytting, og glem ikke å opprette pekerside.

Flertydige personnavn

  • Hovedformen er Navn (fødselsår–dødsår). Eks.: Ole Olsen Evenstad (1739–1806) og Ole Olsen Evenstad (1766–1833).
    • For nålevende personer, eller der et av årene ikke er kjent, brukes bare det året man kjenner dersom det antas å være nok for å skille personen fra andre.
  • Dersom fødsels- og dødsår ikke er kjent er hovedformen Navn (tittel/betegnelse). Eks.: Nils Jensson (handelsknape).
    • Opprett gjerne en pekerside fra denne formen til årstallform, da det gjør det lettere for andre å lage lenker.
  • Der to nære slektninger har samme navn, og dette ikke er et navn de deler med andre, kan man bruke d.e. og d.y., sr. og jr. eller lignende, fortrinnsvis i tråd med personenes egen praksis.

Normalisering av personnavn

Utdypende artikkel: Hjelp:Normalisering av personnavn

  • Det er fordelaktig om man normaliserer eldre fornavn i tråd med lokal uttale og navnetradisjoner, for eksempel i tråd med praksis i ei bygdebok for området man skriver om.
  • Fornavn skrevet ned etter ca. 1850, evt. fornavnene til personer født etter 1830, skrives slik de er angitt i kildene såfremt det ikke er åpenbare avvik.
  • Fornavnsdelen av patronym behandles i tråd med reglene for normalisering av fornavn, og må stå i samsvar med resten av artikkelen.
  • Suffikset i patronym skrives –sson og –dotter for personer født før 1830. Dette er det nærmeste man kommer en standardform som var i bruk over hele landet.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hjelp:Titler_på_artikler&oldid=810164»