Holm Jølsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Holm Pedersen Jølsen''' | '''[[Holm Jølsen|Holm Pedersen Jølsen]]''' (født [[6. desember]] [[1833]] på [[Strøm i Rælingen|Store Strøm]] i [[Rælingen kommune|Rælingen]], <ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=505&idx_id=505&uid=ny&idx_side=-297 Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330].</ref> død [[1. august]] [[1906]] på Solbakken i [[Enebakk kommune|Enebakk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-244 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273].</ref>) var en fyrstikkfabrikant som i store deler av sitt liv bodde på gården [[Eikeberg i Enebakk|Eikeberg]] i [[Enebakk]]. Økonomiske problemer gjorde at han i [[1904]] måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden [[1634]]. | ||
Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned, og i [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker|Bryn]] i [[Aker kommune|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk. Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg. | Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned, og i [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker|Bryn]] i [[Aker kommune|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk. Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg. | ||
Sideversjonen fra 29. jul. 2014 kl. 08:15
Holm Pedersen Jølsen (født 6. desember 1833 på Store Strøm i Rælingen, [1] død 1. august 1906 på Solbakken i Enebakk[2]) var en fyrstikkfabrikant som i store deler av sitt liv bodde på gården Eikeberg i Enebakk. Økonomiske problemer gjorde at han i 1904 måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden 1634.
Holm Jølsen overtok Eikeberg i 1859 og startet året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned, og i 1866 startet han fyrstikkfabrikken H. Jølsens Tændstikfabrik. Fabrikken ble rammet av brann i 1870 og 1875, men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av 1870-tallet var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I 1886 valgte ledelsen å flytte fabrikken til Bryn i Aker. Denne fabrikken var forløperen til Bryn Tændstikfabrik, som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk. Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var Enebak Cellulosefabrik, anlagt 1887, men da denne fabrikken brant ned i 1893, var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.
Holm Jølsen var far til forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908).
Litteratur
- Kirkeby, Birger: Enebakk bygdebok, bd II (1984).