Ragnhild Jølsen
Ragnhild Teodora Jølsen, født 28. mai 1875 på Eikeberg i Enebakk,[1] død 28. januar 1908 på Solbakken i Enebakk,[2] var forfatter fra Enebakk.
Bakgrunn
Hun var datter av fyrstikkfabrikanten Holm Jølsen og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren Gudrun Jølsen ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren Dagny Jølsen var pianist. Hun var ugift.
De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til Kristiania i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på Nissens pikeskole, antakelig i 1891.
Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på Brynjulf Bergsliens atelier og senere hos billedhuggerne Valentin Kielland og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos Blomqvist.
Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med Thomas Peter Krag (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.
Forfatterskap
Før hennes debut som forfatter i 1902 hadde hun skrevet i seks til syv år. Ukeblandet Urd publiserte hennes første fortelling Digerheim Herreborg. I tiden som fulgte hadde hun produktive, men krevende år, begge foreldrene døde, moren i 1903, faren i 1906, og dobbelarbeidet som sykepleier for disse var utmattende. Kompliserte kjærlighetsforhold gjordene hverdagen enda vanskeligere. Likevel ga hun ut hvert år i perioden 1903 til 1906 en ny roman: Ve's Mor, Rikka Gan, Fernanda Mona og Hollases Krønike og i 1907 novellesamlingen Brukshistorier.
Romanen Rikka Gan (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden 1634.
Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i København, og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange jugendstilen i sitt billedsterke språk.
Med Schäffers legat fikk hun opphold i Firenze og særlig Roma i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i Efterladte arbeider. En selvbiografisk roman, som skulle hete Den røde høst, ble påbegynt og finnes i fragmenter.
Den siste tiden stod hun maleren Carl Dørnberger nær.
Død og ettermæle
Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.
Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på Enebakk kirkegård.
Antonie Tiberg ga ut biografien Ragnhild Jølsen i liv og digtning om henne i 1909.
Hun var hovedperson i Jens Bjørneboes roman Drømmen og hjulet fra 1964.
Enebakk historielag har i 2008 markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.
Bibliografi
- Ve's mor (1903)
- Rikka Gan (1904)
- Fernanda Mona (1905)
- Hollases Krønike (1906)
- Brukshistorier (1907), utgave fra 1938, illustert av Henrik Sørensen
- Efterlatte arbeider (1908)
- Samlede skrifter (1909)
Kilder
- Ragnhild Jølsen i Norsk biografisk leksikon
- Norsk biografisk leksikon, bd 5, s. 177-178.
- Ragnhild Theodora Jølsen i folketelling 1875 for Enebakk prestegjeld fra Digitalarkivet.