Holocaust
Holocaust (fra gresk, ‘fullstendig brent’), sjoá (fra hebraisk הַשּׁוֹאָה /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) og porajmos (romanés, ‘fortæringen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på jøder, romfolk og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av Tyskland og tildels landets allierte før og under andre verdenskrig.[1] Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen. Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.
De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle konsentrasjonsleire som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chełmno og Majdanek. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra SS, såkalte Einsatzgruppen.
Norske jøder
I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i 1941, men den store deportasjonen av jødene fant sted i 1942. Ordren kom fra Berlin den 25. oktober 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. Statspolitiet hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den 26. november samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det mellom 1800 og 2100 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med D/S «Donau». Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.
Jødiske holocaustofre
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Denne oversikten over deporterte er i hovedsak basert på Bjarte Brulands oversikt i boka Holocaust i Norge, utgitt 2017. Den er sortert på «etternavn, fornavn»; vil man sortere etter andre kriterier er det bare å trykke i øverste rad. For å sortere flere, hold inne shift-tasten mens du trykker (for eksempel for å sortere på fylke og kommune samtidig, eller for å få personer fra et område sortert etter fødselsdato).
Vi har lagt til enkelte opplysninger eller endra navn der det er aktuelt, og bosted er endra til kommunenivå, mens Bruland noen ganger har et mer spesifikt sted. Kommuneinndelinga i 1942 er lagt til grunn. Et unntak er at de fleste som var bosatt i Aker herred trolig er ført som tilhørende Oslo. Trolig kan dette også gjelde omegnskommunene til andre byer, spesielt Bergen og Trondheim. Bergen kommune var i 1942 et eget fylke, men er her ført som del av Hordaland, for å kunne gi en helhetlig oversikt over et fylket slik det er i dag. Trolig er også enkelte av de som er ført i Bergen fra omegnskommuner, og skal da uansett telles med i Hordaland. Personer med Kristiania som fødested har fått Oslo i denne kolonna for å få samsvar mellom de som er født før og etter 1925. Det samme gjelder Halden/Fredrikshald, som ble endra i 1928.
Vi har lagt inn en kolonne for fødested. For personer vi kan finne i Våre falne, i folketellinger eller andre kilder er det mulig å oppgi dette, men det kan ta noe tid før alt er på plass. Inntil videre er denne kolonna for de flestes del tom, men den vil etter hvert kunne gi verdifull informasjon om hvor folk opprinnelig kom fra.
Vi har også tatt med en kolonne for snublesteiner. Her er det, for at tabellen ikke skal bli for omfattende, bare lagt inn en 'X' på de som har snublestein per siste oppdatering. Så lenge tabellen er under arbeid kan det mangle noen i den kolonna. For å finne ut hvor snublesteinen er satt ned, gå til artikkelen om dette eller til biografien dersom det er blå lenke på personens navn.
I Brulands bok er oversikten inndelt i en tabell per transport. Her har vi i stedet brukt én tabell, men lagt inn kolonne for transport. Denne brukes for alle de som ble deportert, og for enkelthets skyld er det brukt følgende koder:
- MR1: 1. transport med D/S «Monte Rosa», 19. november 1942.
- MR1: 2. transport med D/S «Monte Rosa», 26. november 1942.
- Don: Transport med D/S «Donau», 26. november 1942.
- Lap: Tranport med D/S «Lappland», 15. februar 1943.
- Got: Transport med D/S «Gotenland», 25. februar 1943.
- Nei: Ikke transportert ut, døde i Norge.
Den siste ekstrakolonna vi har lagt inn er dødsstedet. Dette vil også måtte komme på plass etter hvert, da det må sjekkes enkeltvis. I første omgang vil det være de som ble drept i Norge som får dette påført. Dersom dødsstedet er helt ukjent vil det stå 'Ukjent'; er det usikkert står det spørsmålstegn bak stedsnavnet. For personer som omkom under dødsmarsjene vil det stå 'Dødsmarsj', eventuelt med et stedsnavn bak dersom vi kjenner til dette. For personer som døde i konsentrasjonsleir uten at vi vet hvilken vil det stå 'KZ'.
Da dette blir en svært omfattende tabell er det for å spare inn på antall tegn ikke lagt inn lenker til kommuner og fylker. Vi har artikler om alle tidligere og nåværende kommuner og om fylkene, så de kan enkelt nås ved å bruke søkefeltet øverst til høyre.
Alle datoer er oppgitt på formatet åååå-mm-dd, slik at de blir sorterbare. Usikre/antatte datoer er oppgitt med et spørsmålstegn bak, helt ukjente datoer er oppgitt med bare et spørsmålstegn. For personer som overlevde opphold i konsentrasjonsleir vil det komme på plass en dødsdato etter hvert. Status som overlevende er oppgitt i kolonna for merknader, og vil da alltid være første ord der slik at det blir sorterbart.
| Navn | Født | Fødested | Bosted kommune | Bosted fylke | Død | Dødssted | Transport | Snublestein | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Herman Levi Bernstein | 1874-05-01 | Oslo | Oslo | 1942? | MR1 | |||||
| Paul Bernstein | 1903-10-11 | Oslo | Oslo | 1943-01-07 | MR1 | |||||
| Otto Leo Bing | 1883-12-06 | Oslo | Oslo | 1943-01-14 | MR1 | |||||
| Selig Blomberg | 1882-02-10 | Oslo | Oslo | 1942-12-12 | MR1 | |||||
| Nathan Fein | 1887-04-14 | Oslo | Oslo | 1945-02-15 | MR1 | |||||
| Alexander Goldberg | 1905-03-07 | Oslo | Oslo | 1943-01-15 | MR1 | |||||
| David Goldberg | 1879-08-19 | Oslo | Oslo | 1942? | MR1 | |||||
| David Gorvitz | 1920-07-04 | Oslo | Oslo | 1943-08-02 | MR1 | |||||
| Friedrich Albert Wilhelm Hammer | 1892-06-08 | Tønsberg | Vestfold | Ukjent | MR1 | |||||
| Moritz Jaffe | 1889-06-25 | Halden | Østfold | Ukjent | MR1 | |||||
| Sigurd Levin | 1898-03-21 | Oslo | Oslo | 1943-01? | MR1 | |||||
| Aron Levinsohn | 1900-02-09 | Oslo | Elverum | Hedmark | 1943-01-04 | Auschwitz | MR1 | X | 
|
Norske rom
Når det gjelder norske rom har man i liten graf oversikt over omfanget. Vi vet om ei gruppe på 68 norske rom som ble stoppa mellom Tyskland og Danmark i 1934. De hadde norske pass, men disse var trukket tilbake og danske myndigheter hadde fått beskjed om å stoppe dem dersom de prøvde å reise til Norge. Trolig var i hvert fall deler av denne gruppa blant de som forlot Norge i 1927 for å unngå å bli sendt til arbeidskolonier og for å unnslippe fornorskingspolitikk. Konsekvensen for de som ble stoppa var at de ble internert i Tyskland, og svært få av dem overlevde. Et problem for de som har forsøkt å granske norske roms skjebne under holocaust er at det finnes lite tilgjengelig arkivmateriale. Rom har også stått svakere etter krigen enn det jødiske samfunnet, som har fellesorganisasjoner og som kunne trekke på ressurser fra jøder i land som ikke ble ramma direkte av folkemordet, ikke minst fra USA. Det har derfor vært lite egen forskning innafor gruppa på dette, og de som har forsøkt har også ofte blitt møtt med stengte dører. Det er ikke til å komme bort fra at forskning på folkemordet på rom også vil komme inn på behandlinga de ble utsatt for utafor Nazi-Tyskland, og dette har gjort det vanskeligere å nå fram.
HL-senteret
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, også kjent som HL-senteret, ble oppretta i 2001 for å organisere forskning og formidling omkring holocaust og livssynsminoriteter.
Minnesmerker
Flere steder i landet er det lagt ned snublestener, små plaketter som oppgir navn, fødsels- og dødsdato på jøder som ble myrda i konsentrasjonsleirene. Disse er lagt ned i fortauet utafor husene hvor de bodde.
De fleste norske jødiske ofre for holocaust er tatt med i Våre falne. Enkelte er utelatt, og trolig er årsaken at man rett og slett ikke hadde full oversikt rett etter krigen. I noen få tilfeller kan det være slik at noen er utelatt med vilje. Dette gjelder enkelte jøder som var tyske statsborgere, hvor de som samla inn informasjon til verket trolig ikke var klar over at de var jøder, og oppfatta dem som tyskere som ble tatt av «sine egne».
Noter
- ↑ Vi bruker her holocaust som oppslagsord. Årsaken er dels at dette er det mest vanlige ordet i Norge (jf. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og dels at de andre navnene på folkemordene er knytta til de enkelte gruppers språk, mens det greske ordet er egna som en fellesbetegnelse.
Litteratur
- «Jødeaksjonene» i NorgesLexi.
- Myrland, Odd: Romfolkets Holocaust på MIFFs hjemmesider.