Huseby skole (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 30: Linje 30:
Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige.
Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige.


== Eksterne lenker ==
== Kilder ==
* [https://huseby.osloskolen.no Huseby barneskoles offisielle hjemmeside]
* [https://huseby.osloskolen.no Huseby barneskoles offisielle hjemmeside]
* [https://huseby.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/ Skolens historie] på skolens nettsider
* [https://huseby.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/ Skolens historie] på skolens nettsider
* ''Huseby skole 100 år Jubileumsskrift'', Huseby skole 1961
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Kulturminne|164543}}
* {{Kulturminne|164543}}

Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 15:38

Skolen med Sørkedalsveien foran, og Røabanen bak. Den første skolestua til venstre. Hovseter/Holmen til venstre og bak skolen. Til høyre Persbråten videregående skole slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og Nordre Huseby gård på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i Persbråtan i høyre bildekant. Deler av Huseby leir kan skimtes i nedre høyre bildekant.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1964).

Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindeløse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn.

Den første skolestua fra 1861

Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går Røabanen i bro over Sørkedalsveien.

Fram til 1840 var det vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, og disse ble kalt rodeskoler. Men landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler. Aker kommunestyre besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skole.

Den første skolestua ble bygget i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var Oluf Nicolai Roll, og den er en laftet trebygning i sveitserstil i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom og to leiligheter. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Da skolen åpnet til sin første dag 10. februar 1862, var det 56 elever var delt på to klasser. De første lærerne var Ole Christian Hansen og Dina Larsen Hovind.

I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt for den første skolestua, og det ble klart at skolen måtte utvides kraftig. Men i stedet for å rive den første skolestua og bygge der, ble det bygget i hagen rett øst for denne og det gamle skolehuset ble bevart som lærerbolig.

Også dette skolehuset med tilhørende hage er vernet, som et eksempel på en typisk Akerskole og har miljømessig og lokalhistorisk betydning, og høy formautensitet.

Ny skolebygning i 1910

I 1910 åpnet en ny skolebygning i mur mot den gamle skolestua, arkitekt for denne var Harald Bødtker. Den nye skolebygningen er i to etasjer og kjeller og loft, tak hovedsaklig valmet med takstein. Den er i pusset mur med etasjeskiller i betong. Den har midtkorridorer med klasserom på begge sider og store vindusflater på endeveggene mot midtkorridorene og i klasserommene. Den første bygningen hadde fire klasserom over 2 etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydsal i kjelleren.

I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel.

Stor utvidelse i 1935/1948

Skolen sett fra skolegården. Fløyen til venstre med klokka er delen fra 1935, mens fløyen til høyre er midtfløyen fra om/påbyggingen i 1948. Resepsjon og overlærers kontor er de to vinduene til venstre for inngangsdøren.

Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var Georg Greve. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.

Under andre verdenskrig var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og det ble igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Geo0rg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren funksjonalisme.

Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, men dette ble avhjulpet da Voksen skole åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.

Tilbygg i 2016

29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye Superkubebygget. Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole. I 2017 har Huseby skole 771 elever.

Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige.

Kilder


Koordinater: 59.94565° N 10.65300° Ø