Isak Saba: Forskjell mellom sideversjoner
m (Defaultsort) |
(onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Isak Mikal(Mikkel)Saba''' var en samisk lærer og stortingsmann, født [[15. november]] [[1875]] i Nesseby, død [[1. juni]] [[1921]]. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. | <onlyinclude>'''Isak Mikal (Mikkel) Saba''' var en samisk lærer og stortingsmann, født [[15. november]] [[1875]] i Nesseby, død [[1. juni]] [[1921]]. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på [[Latnæringen]] i [[Nessebykommune]] , og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i [[Reppen]] på sørsiden av [[Varangerfjorden]], i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til [[Varanger Samiske Museum]]s utstilling.</onlyinclude> | ||
Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på [[Latnæringen]] i [[Nessebykommune]] , og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i [[Reppen]] på sørsiden av [[Varangerfjorden]], i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til [[Varanger Samiske Museum]]s utstilling. | |||
== Ungdomstid == | == Ungdomstid == | ||
Etter å ha fullført lærerseminaret i [[Tromsø]] var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i [[1900]]. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonimiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. | Etter å ha fullført lærerseminaret i [[Tromsø]] var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i [[1900]]. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonimiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. | ||
== Tilbake til Nesseby == | == Tilbake til Nesseby == | ||
I [[1905]] kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. | I [[1905]] kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. | ||
I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. | I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. | ||
| Linje 14: | Linje 11: | ||
== Læreren == | == Læreren == | ||
Sin første lærerpost hadde Saba i [[Lebesby]], like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i [[Vardø]] fra [[1916]], til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk. | Sin første lærerpost hadde Saba i [[Lebesby]], like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i [[Vardø]] fra [[1916]], til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk. | ||
== Grunnforskning == | == Grunnforskning == | ||
I [[1918]] fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant [[same]]ne i [[Varanger]] og [[skoltesame]]ne i [[Neiden]]-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa [[Folkeviljen]] meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp. | I [[1918]] fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant [[same]]ne i [[Varanger]] og [[skoltesame]]ne i [[Neiden]]-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa [[Folkeviljen]] meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp. | ||
== Folklore == | == Folklore == | ||
Da [[Just Quigstad]] utga det første folkloristiske storverk ''Lappiske eventyr og sagn'' i [[1927]] var ca. 100 av disse innsamlet av Saba. | Da [[Just Quigstad]] utga det første folkloristiske storverk ''Lappiske eventyr og sagn'' i [[1927]] var ca. 100 av disse innsamlet av Saba. | ||
== En aktiv mann == | == En aktiv mann == | ||
Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i [[Finnmark]] var noen av «trofeene». | Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i [[Finnmark]] var noen av «trofeene». | ||
== Skribenten == | == Skribenten == | ||
Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa [[Sagai Muitalægje]], som var redigert og utgitt av hans gode venn [[Anders Larsen]] fra [[Kvænangen]] i [[Troms]]. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i [[1986]] gjort til Samefolkets sang. | Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa [[Sagai Muitalægje]], som var redigert og utgitt av hans gode venn [[Anders Larsen]] fra [[Kvænangen]] i [[Troms]]. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i [[1986]] gjort til Samefolkets sang. | ||
Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 07:46
Isak Mikal (Mikkel) Saba var en samisk lærer og stortingsmann, født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nessebykommune , og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.
Ungdomstid
Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonimiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av.
Tilbake til Nesseby
I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. Saba regnes også som stifteren av Nesseby fisker- og arbeiderforening. I 1906 ble han valgt inn på Stortinget som Arbeiderpartiets representant for Øst-Finnmark.
Læreren
Sin første lærerpost hadde Saba i Lebesby, like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i Vardø fra 1916, til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk.
Grunnforskning
I 1918 fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa Folkeviljen meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp.
Folklore
Da Just Quigstad utga det første folkloristiske storverk Lappiske eventyr og sagn i 1927 var ca. 100 av disse innsamlet av Saba.
En aktiv mann
Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i Finnmark var noen av «trofeene».
Skribenten
Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa Sagai Muitalægje, som var redigert og utgitt av hans gode venn Anders Larsen fra Kvænangen i Troms. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i 1986 gjort til Samefolkets sang.