Varangerfjorden
Varangerfjorden (nordsamisk: Várjavuonna, kvensk: Varenkinvuono, finsk: Varanginvuono) er en åpen fjord eller havarm på sørsiden av Varangerhalvøya i Øst-Finnmark. Fjorden har retning øst–vest og er 90 kilometer lang. I munningen er fjorden 55 kilometer bred og smalner av mot botnen.
Munningen av fjorden langs land mot sør er mot Russland, og grenseelva Jakobselva renner ut i fjorden, slik at i munningen av fjorden går grensen i sjøen fram til territorialgrensen.
Varangerfjorden har til dels skogkledde bredder på lunere steder. I ytre del går flere fjordarmer mot sør; Bugøyfjorden, Kjøfjorden, Bøkfjorden til Kirkenes, Jarfjorden. Nordbredden er jevn.
På nordsiden av fjorden ligger Vadsø. Innerst i fjorden ligger Varangerbotn. Fra Varangerbotn går E75 langs nordsiden til Vardø og Vadsø, mens E6 går langs sørsiden til Kirkenes.
Områdene rundt fjorden ble befolket av kvener som stort sett er etterkommere etter finske immigranter som kom til området på 1800-tallet fra Finland og Nord-Sverige.
På første halvdel av 1800-tallet var det en mulighet for at Russland kom til å kreve en del av kysten langs Varangerfjorden, og at dette ble et politisk tema i Europa. Det russiske standpunktet var at skoltesamene var russiske borgere og at de var underlagt russisk jurisdiksjon. De hadde også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. For å styrke sin posisjon, inngikk kong Oscar I en allianse med Storbritannia og Frankrike.