Jan-Otto Eek: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder:) |
(trenger ikke skrive at han var norsk) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Jan-Otto Eek.jpg|miniatyr]] | [[Fil:Jan-Otto Eek.jpg|miniatyr]] | ||
'''[[Jan-Otto Eek]]''' er | '''[[Jan-Otto Eek]]''' er prest, lokalpolitiker og amatørbotaniker. Han ble født i [[Askim]] i [[1944]] og vokste opp der. Her fullførte han examen artium i [[1963]] og studerte deretter ved [[Menighetsfakultetet]]. I [[1972]] ble han ordinert til prest i [[Greverud kirke]], og han var bataljonsprest i Brigaden Nord-Norge fra [[1972]] til [[1975]], med [[Heggelia leir (Målselv)|Heggelia]] ved [[Målselv]] og [[Setermoen]] ved [[Bardu]] som tjenestesteder. Fra [[1976]] til [[1984]] var han residerende [[kapellan]] i [[Narvik]] fra [[1976]] til [[1984]], residerende [[kapellan]] i [[Mjøndalen sogn|Mjøndalen]] fra [[1984]] til [[1995]] og deretter sogneprest i det nyopprettede [[Mjøndalen sogn]] fram til han gikk av med pensjon i [[2009]]. I [[2013]] utga han boka [https://www.nb.no/items/8bf44090f108e7c49f83be8aeba45453?page=0&searchText=%22Eek,%20Jan-Otto%22 Mjøndalen kirke 1983-2013: livet i arbeidskirken]. | ||
Eek har engasjert seg i arbeidet for dialog og respekt på tvers av livssyn og etniske grenser. Han bidro til studieheftet «En misjonerende kirke» og prosjektet «Menighet i bevegelse». Han har også arbeidet aktivt for å få til et samarbeid mellom [[Den norske kirke]] og den kopitiske kirken i Egypt, og han vært styremedlem i [[Drammen og Omegn Tros- og Livssynsforum]]. I [[2015]] var han med og startet organisasjonen [[Åpen Folkekirke]], og han sto på deres liste ved [[kirkevalg]]et i [[2015]] og [[2019]]. | Eek har engasjert seg i arbeidet for dialog og respekt på tvers av livssyn og etniske grenser. Han bidro til studieheftet [https://www.nb.no/items/5dd51ee24bd95ce2a67bb740cbfc23c7?page=0&searchText=%22Eek,%20Jan-Otto%22 «En misjonerende kirke» (2003)] og prosjektet «Menighet i bevegelse». Han har også arbeidet aktivt for å få til et samarbeid mellom [[Den norske kirke]] og den kopitiske kirken i [[Egypt]], og han vært styremedlem i [[Drammen og Omegn Tros- og Livssynsforum]]. I [[2015]] var han med og startet organisasjonen [[Åpen Folkekirke]], og han sto på deres liste ved [[kirkevalg]]et i [[2015]] og [[2019]]. | ||
Eek har vært aktiv i lokalpolitikken, og fra [[1987]] til [1995]] var han gruppeleder for [[Sosialistisk Venstreparti]] i kommunestyret i [[Nedre Eiker]]. Han markerte seg blant annet i naturvernspørsmål, som motstander av å bygge golfbaner som truet naturmangfoldet. Han var også en talsmann for å bevare [[Herman Wildenvey]]s barndomshjem i [[Portåsen]] og gjøre det til en kulturinstitusjon. | Eek har vært aktiv i lokalpolitikken, og fra [[1987]] til [[1995]] var han gruppeleder for [[Sosialistisk Venstreparti]] i kommunestyret i [[Nedre Eiker]]. Han markerte seg blant annet i naturvernspørsmål, som motstander av å bygge golfbaner som truet naturmangfoldet. Han var også en talsmann for å bevare [[Herman Wildenvey]]s barndomshjem i [[Portåsen]] og gjøre det til en kulturinstitusjon. | ||
Han er kjent som et ivrig friluftsmenneske, og han har ofte kombinerte dette med prestegjerningen, blant annet gjennom å lede pilegrimsvandringer og friluftsgudstjenester på fjelltoppen [[Sirikjerke (Eiker)|Sirikirke]]. Stien som fører dit har etter hvert blitt kjent som «presteveien».<ref>[https://www.nb.no/items/8aa9756dca0e2df1db7f9f2a6ce555cc?page=5& Drammens Tidende 23/6-1002]</ref> Som amatørbotaniker har Eek deltatt i registrering av sjeldne og truede orkidéarter og bidratt til å gjøre [[Eiker]] kjent som landets viktigste «orkidébygd». Han har holdt en rekke foredrag og skrevet artikler og bidratt til bøker om dette emnet. | Han er kjent som et ivrig friluftsmenneske, og han har ofte kombinerte dette med prestegjerningen, blant annet gjennom å lede pilegrimsvandringer og friluftsgudstjenester på fjelltoppen [[Sirikjerke (Eiker)|Sirikirke]]. Stien som fører dit har etter hvert blitt kjent som «presteveien».<ref>[https://www.nb.no/items/8aa9756dca0e2df1db7f9f2a6ce555cc?page=5& Drammens Tidende 23/6-1002]</ref> Som amatørbotaniker har Eek deltatt i registrering av sjeldne og truede orkidéarter og bidratt til å gjøre [[Eiker]] kjent som landets viktigste «orkidébygd». Han har holdt en rekke foredrag og skrevet artikler og bidratt til bøker om dette emnet, blant annet artikkelen [[Marisko (Eikerminne 1991)|«Marisko»]] i [[Eikerminne 1991]] og bøkene [[Skogene mellom Drammenselva og Eikeren (1996)]] og [[Blant orkideer og furutrær : opplevelser i Nedre Eikers flora]] (1996). | ||
<br> | <br> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1944]] | |||
[[Kategori:Askim]] | [[Kategori:Askim]] | ||
[[Kategori:Målselv kommune]] | [[Kategori:Målselv kommune]] | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 09:53
Jan-Otto Eek er prest, lokalpolitiker og amatørbotaniker. Han ble født i Askim i 1944 og vokste opp der. Her fullførte han examen artium i 1963 og studerte deretter ved Menighetsfakultetet. I 1972 ble han ordinert til prest i Greverud kirke, og han var bataljonsprest i Brigaden Nord-Norge fra 1972 til 1975, med Heggelia ved Målselv og Setermoen ved Bardu som tjenestesteder. Fra 1976 til 1984 var han residerende kapellan i Narvik fra 1976 til 1984, residerende kapellan i Mjøndalen fra 1984 til 1995 og deretter sogneprest i det nyopprettede Mjøndalen sogn fram til han gikk av med pensjon i 2009. I 2013 utga han boka Mjøndalen kirke 1983-2013: livet i arbeidskirken.
Eek har engasjert seg i arbeidet for dialog og respekt på tvers av livssyn og etniske grenser. Han bidro til studieheftet «En misjonerende kirke» (2003) og prosjektet «Menighet i bevegelse». Han har også arbeidet aktivt for å få til et samarbeid mellom Den norske kirke og den kopitiske kirken i Egypt, og han vært styremedlem i Drammen og Omegn Tros- og Livssynsforum. I 2015 var han med og startet organisasjonen Åpen Folkekirke, og han sto på deres liste ved kirkevalget i 2015 og 2019.
Eek har vært aktiv i lokalpolitikken, og fra 1987 til 1995 var han gruppeleder for Sosialistisk Venstreparti i kommunestyret i Nedre Eiker. Han markerte seg blant annet i naturvernspørsmål, som motstander av å bygge golfbaner som truet naturmangfoldet. Han var også en talsmann for å bevare Herman Wildenveys barndomshjem i Portåsen og gjøre det til en kulturinstitusjon.
Han er kjent som et ivrig friluftsmenneske, og han har ofte kombinerte dette med prestegjerningen, blant annet gjennom å lede pilegrimsvandringer og friluftsgudstjenester på fjelltoppen Sirikirke. Stien som fører dit har etter hvert blitt kjent som «presteveien».[1] Som amatørbotaniker har Eek deltatt i registrering av sjeldne og truede orkidéarter og bidratt til å gjøre Eiker kjent som landets viktigste «orkidébygd». Han har holdt en rekke foredrag og skrevet artikler og bidratt til bøker om dette emnet, blant annet artikkelen «Marisko» i Eikerminne 1991 og bøkene Skogene mellom Drammenselva og Eikeren (1996) og Blant orkideer og furutrær : opplevelser i Nedre Eikers flora (1996).
Referanser:
Kilder:
|
Jan-Otto Eek inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |