Jan Voigt

Jan Voigt (født 24. juni 1928 i Bærum, død 5. desember 1997 i Trondheim) var skuespiller, danser og museumsmann. Han hadde en variert karriere innen teater, film og fjernsyn, og var direktør for musikkmuseet Ringve Museum i Trondheim 1963-1993.

Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1977: utsnitt av intervju med Jan Voigt i forbindelse med Ringve Museums 25-årsjubileum.

Familie

Jan Voigt var sønn av handelsreisende og kontorfunksjonær Charles Antonius Voigt (1891–1962) og Nathalie (Nanna) Reuter Sande (1896–1986), og forble ugift.

Liv og virke

Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved Centralteatret, hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet Benjamin i August Strindbergs Påsk i 1951 og i Finn Bøs sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på Edderkoppen og Chat Noir. Han deltok også på turneer med Jens Book-Jenssens og Leif Justers revyforestillinger.

Voigt gjestet Trøndelag Teater gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte Anathole i Ninotchka (1954), Sanderus i Den politiske kandestøper, Denny i Janus (1960), Mortimer i Maria Stuart (1961), Sigismund i Sommer i Tyrol (1955) og grev Danilo i Den glade enke (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i I moralens navn (1954), På solsiden (1956) og Elskere (1963). Voigt gjorde seg dessuten bemerket som programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for Melodi Grand Prix flere ganger mellom 1967 og 1976.

Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av Ringve Museum i Trondheim i 1952, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren Victoria Bachke. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.

Voigt hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av styret for Norske kunst- og kulturhistoriske museer, og han hadde styreverv i Trondheim Symfoniorkester og Olavsfestdagene. Han var også engasjert i humanitært arbeid, blant annet i Røde Kors, Redningsselskapet og for kreftsaken. I 1980 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Ettermæle

 
Jan Voigt er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sine foreldre.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en nekrolog over Jan Voigt i Aftenposten 10. desember 1997 av Peter Andreas Kjeldsberg ved Ringve Museum, ble han beskrevet slik (utdrag):

Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.

Jan Voigt er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sine foreldre.

Kilder