Johanne Marie Syljulien

Johanne Marie (Larsdatter) Syljulien (født 8. september 1816 i Kolbu, død 1. september 1886) var ei småbrukerkone som bodde i SyljuliaTotenåsen.

Bakgrunn

Hun var eldstebarnet til Lars Johansen Nøkleby og Johanne Corneliusdatter Skindstad, og ble født på Nøkleby i Kolbu. Johanne Marie fikk etter hvert tre søsken, men foreldra ble skilt rundt 1830. Faren, som egentlig var odelsgutt i Nistuggun Nøkleby, reiste til Christiania og gifta seg på nytt. I 1836 fikk han og den nye kona en sønn. Mora Johanne og de fire ungene flytta til Skinstad i Lensbygda, og på 1830-tallet fikk også mora minst to barn med en annen mann.

Ekteskap og familie

I 1840 fikk Johanne Marie og innersten Peder Evensen Ødemajer dattera Inge Marie. De var ikke gift, så i kirkeboka har presten har notert at dette var «Fars leiermål nr: 1 Mors leiermål nr: 1».

Johanne Marie ble 21. desember 1844 gift med Ole Gundersen Syljulien (1820-97), sønn av Gunder Pedersen (1785-1857) og Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuen. Oles slekt hadde i flere generasjoner hatt bruket Syljulia, som opprinnelig var en del av allmenningen og tilhørte kongen.

Ole og Johanne Marie Syljulien fikk disse ungene:

  • Beane Juline (1845-1916), gift med Lars Martinsen Grønvold, de kjøpte Risehågån.
  • Mathine (1846-48)
  • Gustav (1850-1921), småbruker på Rårengen i Kolbu, gift med Karoline Christensdatter (1846-1935).
  • Klara Matilde Olsdatter (født 1853)
  • Olaus Olsen (født 1857), gardbruker på Hol i Kolbu.
  • Syverine Andersdatter (pleiedatter/legdebarn, født ca. 1862)
  • Petra Mathiasdatter (pleiedatter, født ca. 1865)

En svært kort jakthistorie

Ole og Johanne Marie hadde sannsynligvis ekstrainntekter av å hjelpe gardbrukerne som hadde dyr på åsbeite. Johannes Lunde i Lensbygda var en av dem som hadde sau på åsen, og en gang i 1870-åra var sønnen Edvard med foreldrene til Syljulia da sauen skulle klippes. Edvard Lunde (1866-1958) hadde ei noteringsbok der han skreiv:

Vi avsluttet vort arbeide og gik saa efter mor til Syljulien. Her var alt i god tur. Ole Syljulien havde funnet sauen og stengt den ind i fjøset, og mor og Johanne Marie Syljulien skulde til at klippe bare kaffen var drukket. Vi satte os ogsaa til bords, men med det samme kom Ole ind og sa at Rapp hadde los ute ved Kardalen. Far styrte ut efterfulgt av Ole, som ogsaa tog sin børse og mig som blev i følge med Ole. Vi var ikke kommet lenger end ytterst i jordet, vi, før det smalt vest i Kardalsveien efterfulgt av los. Da vi kom op igjen i stuen i Syljulien var ikke kaffen enda kold men dog saapas avkjølet at den maatte varmes lidt igjen. Slik kan det gaa somme tider naar heldet er med.

Kilder og litteratur