Johannes Larsen Malerbakken

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. feb. 2022 kl. 17:13 av MortenHV (samtale | bidrag) (FT 1920!)
Hopp til navigering Hopp til søk

Johannes Larsen Malerbakken (født 24. mai 1863 i Østre Toten, død 14. oktober 1932 samme sted) var småbruker.

Han var sønn av Lars Evensen og Marie Johannesdatter. Johannes ble 19. juli 1863 døpt i Hoff kirke, og oppkalt etter morfaren Johannes Pedersen Setne (1810–1855). Blant de fem fadderne hans var morbroren Anders Johannessen Setne, som tre år etter barnedåpen reiste til Amerika.

Johannes vokste opp på husmannsplassen Juliusstuggua under Evang i Østre Toten. Vi finner familien der i folketellingene for 1865 og 1875. I 1884, da Johannes var 19 år, fikk Lars og Marie kjøpt bruket Spanien, som tidligere hadde vært en plass under garden Haugen. Både Juliusstuggua og Spanien lå i den sentrale delen av bygda, i nærheten av Hoff kirke.

6. mai 1890 var det bryllup i Hoff. Johannes Larsen gifta seg med Slidre-jenta Berit Olsdatter Røine, som tidligere hadde flytta til Toten for å ta seg arbeid. Da hun gifta seg, var hun tjenestejente på Haugen. Som nygifte ble de innerster på Hoffsvangen. Johannes og Berit fikk i hvert fall disse barna:

Rundt 1900, litt før yngstejenta Maria ble født, kjøpte Johannes Larsen bruket Øvre Slåttum i Lensbygda. Dette var et forholdsvis stort småbruk, som hadde ei skyld på 1,27 mark. Ved sida av bruket dreiv Johannes som tømmerkjører.

Familien fikk imidlertid økonomiske problemer, og det endte med at Slåttum ble solgt til Edvard Evenrud. Johannes Larsen fikk kjøpt et annet og mindre bruk i Lensbygda, nemlig Målerbakken (Malerbakken), og da folketellinga for 1910 ble tatt opp, ble han og familien registrert der.

I 1922 ble Målerbakken overdratt til sønnen Lars Slaattum, men av panteregisteret går det fram at foreldrene tok føderåd: «Husrum er forbeholdt sælgeren og kone for levetiden». Johannes Larsen døde i 1932, etter ti år som vilkårsmann. Ifølge klokkerboka var dødsårsaken «hjertelammelse». I pressen ble det omtalt som slag.

Kilder og litteratur