Karljohansvern: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (31 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Karljohansvern magasin.jpg|Magasiner på Karljohansvern}} | {{thumb|Karljohansvern magasin.jpg|Magasiner på Karljohansvern.}} | ||
'''Karljohansvern''' er en marinestasjon i [[Horten]]. Den ble etablert i [[1819]] som [[ | {{thumb|Karljohansvern skolebygg SMK.jpg|Skolebygning for [[Sjømilitære korps]] som holdt til på Karljohansvern fra 1851 til 1985.|Jensens|2007}} | ||
{{thumb|Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000|Jensens|2007}} | |||
'''[[Karljohansvern]]''' er en marinestasjon i [[Horten]]. Den ble etablert i [[1819]] som ''[[Horten Værft]]''. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også [[Marinemuseet]] og [[Preus Museum]] på basen. [[Nasjonale Festningsverk]] har ansvar for bevaring av bygningsmassen. | |||
== Bakgrunn == | |||
Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av [[Oslofjorden]]. [[Ingeniørbrigaden]] fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på [[Svelvik]]. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter. | Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av [[Oslofjorden]]. [[Ingeniørbrigaden]] fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på [[Svelvik]]. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter. | ||
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i [[1852]]. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I [[1840]] var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første [[riksrett]]ssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i [[1860]]. | == Bygging == | ||
{{thumb|Vealøs hangarer Norske Løve.jpg|MTB-hangarene og Norske Løve på Vealøs.|Odd Andreas Østtveit|2014}} | |||
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i [[1852]]. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I [[1840]] var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første [[riksrett]]ssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. [[Norske Løve (Karljohansvern)|Norske Løve]] på [[Vealøs (Horten)|Vealøs]] ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i [[1860]], etter planer av arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). | |||
Rett etter ferdigstillingen viste det seg at tiden hadde løpt fra forsvarsverkene. Skytset var for dårlig, og de nye, motordrevne krigsskipene ville lett kunne komme seg forbi batteriene. Men man valgte å fortsette å bygge ut verftsaktiviteten i Horten. | Rett etter ferdigstillingen viste det seg at tiden hadde løpt fra forsvarsverkene. Skytset var for dårlig, og de nye, motordrevne krigsskipene ville lett kunne komme seg forbi batteriene. Men man valgte å fortsette å bygge ut verftsaktiviteten i Horten, og [[Marinens hovedverft]] ble anlagt. I 1851 flyttet [[Sjømilitære korps]] til Karljohansvern fra [[Fredriksvern]], og i 1864 ble Marinens hovedbase ble etablert der og samme år ble også [[Sjøkrigsskolen]] overført fra Fredriksvern. | ||
Boligene som ble reist for arbeidere og soldater knyttet til verftet la etterhvert grunnlaget for dagens Horten by. | |||
Ved slutten av [[1900-tallet]] hadde verftet blitt solgt og siden gått konkurs, og [[Flyfabrikken på Møringa]], som hadde blitt etablert i [[1913]], var nedlagt. Forsvarsverkene ble trukket innover, slik at det nå bare er militær aktivitet på noen avgrensede områder. | Marinens Torpedovesen fikk hovedsete på Bromsjordet i [[1870]]. | ||
Ved slutten av [[1900-tallet]] hadde verftet blitt solgt og siden gått konkurs, og [[Flyfabrikken på Møringa]], som hadde blitt etablert i [[1913]], var nedlagt. | |||
== Idag == | |||
Forsvarsverkene ble trukket innover, slik at det nå bare er militær aktivitet på noen avgrensede områder, herunder på [[Vealøs (Horten)|Vealøs]] som er stengt for allmennheten. Vealøs blir blant annet brukt til øvelser og trening av blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK) som bruker Vealøs og Norske løve til dykkertrening, båtøvelser og andre maritime oppgaver. | |||
Lokaliteten blir ansett som svært viktig for Forsvaret. Det var tidligere godt besøkte omvisninger for publikum på Norske Løve, men dette ble avsluttet da terrorberedskapen ble hevet i 2012. Hangarene for motortorpedobåtene på Vealøs har vært i drift siden oppførelsen rett etter krigen, og i 2012 ble de bygget om og modernisert. | |||
== Se også == | |||
* [[Karljohansvern (kulturminneløype)]] | |||
==Galleri== | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:Horten - no-nb digimanus 60364.jpg|Karljohansvern i 1846, tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting. | |||
Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-100.jpg|Karljohansvern omkr. 1868, fra ''Nordiska taflor''. | |||
Fil:Karljohansvern, Vestfold - Riksantikvaren-T079 01 0270.jpg|Oversiktsbilde, med brakke A, B og C. {{byline|Henrik Sigvard Scheel}} | |||
Fil:Karljohansvern, Vestfold - Riksantikvaren-T079 01 0075.jpg|Murbrakker. {{byline|Wildhagen|1910}} | |||
Fil:Kalkovn Karljohansvern Horten 2016.jpg|Kalkovn på Karljohansvern.{{byline|Lars Egil Sørsdal}} | |||
Fil:Karljohansvern Horten kanalen 2016.jpg|Kanalen ved Karljohansvern.{{byline|Lars Egil Sørsdal}} | |||
Fil:Vealøs Norske Løve.JPG|Norske løve på [[Vealøs (Horten)|Vealøs]].{{byline|Odd Andreas Østtveit|2014}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [ | * [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/karljohansvern/ Karljohansverns historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|86511}} | |||
{{artikkelkoord|59.421665|N|10.4944|Ø}} | |||
[[Kategori:Sjøforsvaret]] | [[Kategori:Sjøforsvaret]] | ||
[[Kategori:Verft | [[Kategori:Verft]] | ||
[[Kategori:Skipsbygging]] | |||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1819]] | [[Kategori:Etableringer i 1819]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. jan. 2023 kl. 15:39
Karljohansvern er en marinestasjon i Horten. Den ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.
Bakgrunn
Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.
Bygging
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve på Vealøs ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860, etter planer av arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863).
Rett etter ferdigstillingen viste det seg at tiden hadde løpt fra forsvarsverkene. Skytset var for dårlig, og de nye, motordrevne krigsskipene ville lett kunne komme seg forbi batteriene. Men man valgte å fortsette å bygge ut verftsaktiviteten i Horten, og Marinens hovedverft ble anlagt. I 1851 flyttet Sjømilitære korps til Karljohansvern fra Fredriksvern, og i 1864 ble Marinens hovedbase ble etablert der og samme år ble også Sjøkrigsskolen overført fra Fredriksvern.
Boligene som ble reist for arbeidere og soldater knyttet til verftet la etterhvert grunnlaget for dagens Horten by.
Marinens Torpedovesen fikk hovedsete på Bromsjordet i 1870.
Ved slutten av 1900-tallet hadde verftet blitt solgt og siden gått konkurs, og Flyfabrikken på Møringa, som hadde blitt etablert i 1913, var nedlagt.
Idag
Forsvarsverkene ble trukket innover, slik at det nå bare er militær aktivitet på noen avgrensede områder, herunder på Vealøs som er stengt for allmennheten. Vealøs blir blant annet brukt til øvelser og trening av blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK) som bruker Vealøs og Norske løve til dykkertrening, båtøvelser og andre maritime oppgaver.
Lokaliteten blir ansett som svært viktig for Forsvaret. Det var tidligere godt besøkte omvisninger for publikum på Norske Løve, men dette ble avsluttet da terrorberedskapen ble hevet i 2012. Hangarene for motortorpedobåtene på Vealøs har vært i drift siden oppførelsen rett etter krigen, og i 2012 ble de bygget om og modernisert.
Se også
Galleri
Karljohansvern i 1846, tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting.
Karljohansvern omkr. 1868, fra Nordiska taflor.
Oversiktsbilde, med brakke A, B og C.Foto: Henrik Sigvard Scheel
Murbrakker.Foto: Wildhagen (1910).
Kalkovn på Karljohansvern.Foto: Lars Egil Sørsdal
Kanalen ved Karljohansvern.Foto: Lars Egil Sørsdal
Norske løve på Vealøs.Foto: Odd Andreas Østtveit (2014).
Litteratur
- Karljohansverns historie på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
Eksterne lenker
- Karljohansvern på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no