291 440
redigeringer
Kommunestyre- og fylkestingsvalg (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 14:14
, 24. apr. 2019ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Kommunestyre- og fylkestingsvalg''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets kommunestyrer og fylkesting. I likhet med stortingsvalgene var…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, dom la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. | '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, dom la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. I [[Oslo]] er det ikke eget fylkestingsvalg, da Oslo kommune er både vanlig kommune og fylkeskommune. | ||
==Valgordning== | ==Valgordning== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det er mulig for velgerne å påvirke kandidatrekkefølgen gjennom å kumulere eller å føre opp såkalte slengere. Kumulering fører til at den man markerer på stemmeseddelen får en ekstra personstemme i kandidatfordelinga. Å føre opp slengere vil si at man fører opp en person som står på ei annen valgliste. Man kan gi slike stemmer til maksimalt et antall som tilsvarer en fjerdedel av organet som skal velges. Tidligere kunne man også styke kandidater, men denne muligheten finnes ikke lenger. Eventuelle strykninger eller andre endringer på valgseddelen telles ikke med, men dersom man har ført på for mange ugyldige endringer kan det føre til at stemmen forkastes av valgstyret. | Det er mulig for velgerne å påvirke kandidatrekkefølgen gjennom å kumulere eller å føre opp såkalte slengere. Kumulering fører til at den man markerer på stemmeseddelen får en ekstra personstemme i kandidatfordelinga. Å føre opp slengere vil si at man fører opp en person som står på ei annen valgliste. Man kan gi slike stemmer til maksimalt et antall som tilsvarer en fjerdedel av organet som skal velges. Tidligere kunne man også styke kandidater, men denne muligheten finnes ikke lenger. Eventuelle strykninger eller andre endringer på valgseddelen telles ikke med, men dersom man har ført på for mange ugyldige endringer kan det føre til at stemmen forkastes av valgstyret. | ||
Mandatfordeling skjer etter en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]]. Når mandatene er fordelt mellom listene, telles personstemmene. På listene kan enkelte navn være forhåndskumulert, hvilket betyr at de som sto bak lista ønska at de skulle få en ekstra personstemme. Særlig etter at muligheten for å stryke personer har dette gitt partier eller listesammenslutninger gode muligheter til å sette sammen gruppa. Det skjer allikevel at personer som står forholdsvis langt ned på ei liste rykker oppover; kjente personer som har stilt som «listefyll» har opplevd å komme inn i kommunestyret. [[Kvinnekuppet i Asker 1971]] er et kjent eksempel på en kampanje for å styrke menn og kumulere kvinner på listene, og dette fikk stor effekt. Kumuleringer og slengere legges til, og man får en rangering av personene på de enkelte listene, som så får tilfelt mandatene i tur og orden. For at personstemmer skal føre til endringer i rekkefølge må kandidaten ha fått tilsvarende minst 8 % av listestemmene – dersom et parti får | Mandatfordeling skjer etter en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]]. Når mandatene er fordelt mellom listene, telles personstemmene. På listene kan enkelte navn være forhåndskumulert, hvilket betyr at de som sto bak lista ønska at de skulle få en ekstra personstemme. Særlig etter at muligheten for å stryke personer har dette gitt partier eller listesammenslutninger gode muligheter til å sette sammen gruppa. Det skjer allikevel at personer som står forholdsvis langt ned på ei liste rykker oppover; kjente personer som har stilt som «listefyll» har opplevd å komme inn i kommunestyret. [[Kvinnekuppet i Asker 1971]] er et kjent eksempel på en kampanje for å styrke menn og kumulere kvinner på listene, og dette fikk stor effekt. Kumuleringer og slengere legges til, og man får en rangering av personene på de enkelte listene, som så får tilfelt mandatene i tur og orden. | ||
For at personstemmer skal føre til endringer i rekkefølge ved fylkestingsvalget må kandidaten ha fått tilsvarende minst 8 % av listestemmene – dersom et parti får 10 000 stemmer må man altså ha minst 800 kumuleringer eller slengere for å rykke oppover. Det er ikke noen slik begrensning ved kommunestyrevalg. | |||
==Valgkretser== | ==Valgkretser== | ||
I kommunestyrevalget er det kommunene som er valgkretser. For den praktiske gjennomføringa av valget brukes kommunens grunnkretser, men det er adgang til å stemme ved alle valglokaler i kommunen. Det er også anledning til å avgi forhåndsstemme hvor som helst i landet eller ved utenriksstasjon, såfremt man er registrert som bosatt i valgkretsen man stemmer i. Ved endring av kommunegrenser endres også valgkretsen. | I kommunestyrevalget er det kommunene som er valgkretser. For den praktiske gjennomføringa av valget brukes kommunens grunnkretser, men det er adgang til å stemme ved alle valglokaler i kommunen. Det er også anledning til å avgi forhåndsstemme hvor som helst i landet eller ved utenriksstasjon, såfremt man er registrert som bosatt i valgkretsen man stemmer i. Ved endring av kommunegrenser endres også valgkretsen. | ||
Kommune- eller bydelsutvalg kan velges av kommunestyret, men enkelte kommuner har også valg til disse sammen med kommunestyrevalget. Valgkretsene er da de på forhånd definerte kommunedelene. Valgordninga for dette er mindre rigid enn for kommunestyre og fylkesting. I Oslo kommune ble valget i 2015 gjennomført etter samme regler som for bystyret, hvilket vil si at Osloborgerne kunne levere to stemmesedler; som nevnt har de normalt bare hatt én ettersom det ikke er eget fylkesting der. | |||
I fylketingsvalget er det fylkene som er valgkretser; den praktiske gjennomføringa skjer samtidig med kommunestyrevalget i grunnkretsene. Man kan også her levere forhåndsstemme. Ved endring av fylkesgrenser endres også valgkretsene. I forbindelse med [[regionreformen 2014–2018]] fører dette til at det er nye fylkesgrenser som ligger til grunn i valget i 2019, også de som skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Dert blir dermed en periode fra oktober 2019 til januar 2020 hvor valgkretser og fylker ikke stemmer overens. Per våren 2019 er det fortsatt til utredning hvordan dette skal håndteres. For [[Trøndelag]]s del er sammenslåinga allerede gjennomført, og valget kan gå som normalt for dette fylket. Når det gjelder fylkene som valgkrets for stortingsvalg er det nedfelt i [[Grunnloven]], som må endres før man kan bruke de nye fylkene som valgkretser. [[Stortingsvalget 2021]] må derfor gjennomføres med de gamle fylkene som valgkretser. | I fylketingsvalget er det fylkene som er valgkretser; den praktiske gjennomføringa skjer samtidig med kommunestyrevalget i grunnkretsene. Man kan også her levere forhåndsstemme. Ved endring av fylkesgrenser endres også valgkretsene. I forbindelse med [[regionreformen 2014–2018]] fører dette til at det er nye fylkesgrenser som ligger til grunn i valget i 2019, også de som skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Dert blir dermed en periode fra oktober 2019 til januar 2020 hvor valgkretser og fylker ikke stemmer overens. Per våren 2019 er det fortsatt til utredning hvordan dette skal håndteres. For [[Trøndelag]]s del er sammenslåinga allerede gjennomført, og valget kan gå som normalt for dette fylket. Når det gjelder fylkene som valgkrets for stortingsvalg er det nedfelt i [[Grunnloven]], som må endres før man kan bruke de nye fylkene som valgkretser. [[Stortingsvalget 2021]] må derfor gjennomføres med de gamle fylkene som valgkretser. | ||
Det finnes en spesiell ordning for utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand. Mens andre som ikke lenger er bosatt i Norge mister stemmerett ved lokalvalg (men kan stemme ved stortingsvalg så lenge de er norske statsborgere), beholder personer knytta til diplomatiet stemmeretten også ved lokalvalg uansett hvor lenge der er fraværende. Personer som går under denne regelen, og som aldri har vært ført som bosatt i Norge i folkeregisteret, blir ført i valgmanntallet i Oslo kommune. | |||
==Elektronisk valg== | ==Elektronisk valg== | ||