Kommunestyre

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunestyret i Østre Toten kommune 1976–1979. Som man kan se var det ennå et stykke igjen til dagens mål om minst 40 % representasjon av hvert kjønn.
Foto: Østre Toten kommune (1976–1979).

Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune. Medlemmene velges av kommunens innbyggere under kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert fjerde år. Tidligere kalte man gjerne kommunestyret i landkommuner for herredsstyre. I de fleste byer brukes fortsatt betegnelsen bystyre, mens herredsstyre er en utdatert betegnelse. Kommunestyrets størrelse, struktur og virkefelt er nedfelt i kommuneloven, samt at enkelte andre lover kan påvirke arbeidet. Det kommunale selvstyret er i Norge, i motsetning til ellers i Europa, ikke nedfelt i Grunnloven.

Størrelse

Lovens minstekrav til antall medlemmer er 11. Det er svært få kommuner som har lagt seg så lavt, da det er mulig for kommunene å selv velge antall medlemmer innafor gitte rammer. Rammene som er satt i kommuneloven §7 er:

  • <5000 innbyggere. minst 11.
  • 5001–10 000 innbyggere: minst 19.
  • 10 001–50 000 innbyggere: minst 27.
  • 50 001–100 000 innbyggere: minst 35.
  • >300 000 innbyggere: minst 43.

Fram til 2011 hadde Trondheim kommune det største bystyret med 85 representanter; de reduserte før valget dette året til 67, som er samme antall som Bergen kommune og Stavanger kommune. Oslo kommune har lagt seg lavere, med 59 medlemmer.

Variasjonen i antall medlemmer fører til at det er betydelige forskjeller på hvor mange stemmer det er som ligger bak hvert mandat. På landsbasis var det ved valget i 2015 i gjennomsnitt 333 stemmer bak hvert mandat; Utsira kommune hadde det laveste tallet med 15, mens Oslo kommune hadde 7523 stemmer per mandat.

Struktur

Herredsstyret i Rollag i 1913. Daværende ordfører, Besse N. Haugejorden, ses som nr. 5 fra venstre i første rad. Ukjent fotograf, fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.

Kommunestyret velger når det konsituerer seg etter valget minst fem blant de faste medlemmene til formannskapet. Dette fungerer som forberedende organ for kommunestyret, og har også delegert myndighet til å fatte vedtak i mindre saker og enkelte typer hastesaker. Blant formannskapets medlemmer velges en ordfører og en varaordfører. Enkelte kommuner praktiserer direkte valg av ordfører.

Rådmannen og resten av kommuneadministrasjonen har ansvar for å forberede saker til kommunestyret, og for å iverksette vedtak.

Kommunestyret kan opprette faste utvalg for forskjellige formål, for eksempel utvalg for skole og oppvekst, kultur, plan- og bygningssaker og så videre. Utvalgene må ha minst tre medlemmer, men ellers står kommunene svært fritt til å styre antall utvalg og hvor mange medlemmer de skal ha. Det kan også opprettes kommunedelsutvalg, i byer gjerne kalt bydelsutvalg.

Konstituering skjedde til og med valget i 1991 i januar året etter valget, men har etter endring i kommuneloven i 1992 skjedd i oktober, altså rett etter valget. Årsaken til endringa er at det nye kommunestyret da får fastlegge budsjettet for det første året i sin periode.

Valg

Utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalg

.

Valg foretas som nevnt hvert fjerde år, og holdes samtidig for kommunestyrer og fylkesting. Siste valg i skrivende stund var i 2015, og neste er høsten 2019.

Valgordninga baserer seg på lister. De fleste av disse er for politiske partier, eventuelt listefellesskap mellom partier. Det er også vanlig at det er lokale bygdelister eller tverrpolitiske lister, ofte knytta til aktuelle spørsmål der de vanlige partigrensene brytes. Lister skal settes opp slik at det så langt det er mulig blir minst 40 % representasjon av hvert kjønn. I enkelte små kommuner blir det gjennomført direkte valg.

Mandatfordeling skjer etter en modifisert versjon av Sainte-Laguës metode.

Alle som har stemmerett ved valget, det vil si personer som fyller atten år senest før utgangen av valgåret og som er registrert som bosatt i kommunen, er valgbare og pliktige til å ta imot valg. Dersom det er egne valg til kommunedelsutvalg kan valgbarhet begrenses til personer bosatt i kommmunedelen. Enkelte personer i kommunens administrasjon, som rådmannen og regnskapssjefen, er allikevel ikke valgbare. Dersom personen fratrer en slik stilling før kommunestyret trer i funkson er hen allikevel valgbar. Dersom man har sittet i kommunestyret i de siste fire år kan man kreve seg fritatt fra valg. Personer som er medlem av et registrert politisk parti kan nekte å stå på liste for et annet parti. De som ikke har nådd stemmerettsalder, altså de som fyller atten i løpet av valgåret, men som ikke er atten på valgdagen, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.

Personer som mister stemmeretten er ikke valgbare, men under dagens lovgivning er det svært få dette gjelder. Mer aktuelt er tap av valgbarhet til kommunestyret. Det inntreffer dersom personen flytter ut av kommunen. Dersom det skjer i en kommunestyreperiode må personen tre ut av kommunestyret, og vararepresentant møter i stedet. Dersom en valgt person flytter tilbake til kommunen i løpet av perioden, vil hen få tilbake plassen i kommunestyret. Det er også mulig for kommunestyret å suspendere en representant som har gjort seg skyldig i visse brudd på straffeloven, dersom lovbruddet er relatert til utøving av verv i tjenste for kommunen. Suspensjon gjelder til saken er rettskraftig avgjort. Dersom det gjelder brudd på straffelovens § 151–154, som omhandler forskjellige former for valgfusk, trenger det ikke å være relatert til utøvelsen av vervet.

Under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble lokaldemokratiet satt til side. I stedet ble ordførere utpekt av NS-myndighetene, og det var ordføreren personlig som fatta alle vedtak etter førerprinsippet. Formannskapene ble beholdt, men kun som rådgivende organ for ordføreren, og med utpekte medlemmer.

Litteratur og kilder