Kong Oscars Minde: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Flytting == | == Flytting == | ||
{{thumb|Oscars gate sidegate.jpg|Trevillaen i Oscars gate 90 under riving for oppføring av det nye leilighetsbygget.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1. september 1952}} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 27. mar. 2020 kl. 12:00
Kong Oscars Minde er en privat stiftelse som ble opprettet under navnet Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer fra 1854 som har til formål om omsorg for eldre, ugifte kvinner.
Idag
Stiften har i dag en omsorgsbolig med 25 leiligheter i Oscars gate 90, oppført 1953, en eiendom som ble makeskiftet med staten med deres tidligere eiendom i Drammensveien 18, i dag Henrik Ibsens gate 48, for oppføring av USAs ambassade på denne tomten, ferdigstilt i 1959.
Bakgrunn
Kong Oscar I ble alvorlig syk i 1853, da den folkekjære kongen ble frisk, ble det satt i gang en pengeinnsamling til en æresgave til et formål hans skule bestemme for å uttrykke sin glede over at han var frisk igjen. Kongen oppførte dette beløpet, 2 200 speciedaler til magistraten i Christiania som overførte dette til det nyopprettede Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer som grunnkapital i en pengeinnsamling til oppførelse av et pent borgerlig hjem for 24 ugifte damer. En forutsetning for denne grunnkapitalen var at hjemmet skulle hete Kong Oscars Minde.
Bygningen på Drammensveien
I 1856 kjøpte stiftelsen den vestre delen av Arbins løkke på Drammensveien, og i 1860 hadde pengeinnsamlingen kommet så langt at man 13. mars dette året besluttet å bygge et hjem på tomten.
Stadskonduktør Christian Heinrich Grosch tegnet bygningen og ledet byggearbeidene uten godtgjørelse. Bygningen fikk plass til 24 leiligheter, og grunnstein ble lagt ned 4. juli 1861 av enkedronning Josefine, enke etter kong Oscar I som døde i 1859, og den herskapelige bygningen sto ferdig og innflytningsklar i november 1862. Samlet kostnad, både tomt og bygning kom på 28 000 spesiedaler.
Beliggenheten i et av byens beste strøk, gjorde at både omgivelsene og beboerne forventet at bygningen og virksomheten opprettholdt den høye standarden. Etter hvert som bygningen ble eldre og utviklingen av boligkomforten steg i disse delene av byen, og tiden løp ifra badet i kjelleren som bare kunne brukes noen dager i hver måned, det gammeldagse vaskeriet og rulle og den tungvindte fyringen. Også eksteriøret begynte å forfalle, da kalkpussen på ytterveggene skallet av i store flak og da var fare for at gesimser skulle falle ned da de sprakk under takrennene.
Det ble stadig mer krevende for stiftelsen med sine begrensede midler å vedlikeholde og oppgradere til moderne standard. Samtidig gjorde beliggenheten eiendommen ettertraktet og utover i mellomkrigstiden dukket det opp interessenter som kunne tenke seg å kjøpe opp eiendommen og bebygge denne på nytt.
Dette ble stilt i bero da andre verdenskrig kom til landet, men etter krigen var et interesseselskap på banen i februar 1946 som vile bygge hotell på tomten. For å kunne selge, stilte stiftelsen krav om et moderne, fritt beliggende erstatningsbygg med 25 leiligheter av moderne standard i samme område av byen. I tillegg en utbetaling på kr 200 000 (2020=ca 4,5 millioner).
Flytting
