Kragerø: Forskjell mellom sideversjoner
(Krohg) |
(Galleri) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}} | ||
'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt | '''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Telemark)|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)|Hellefjorden]]. | ||
Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der. | Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der. | ||
<gallery> | |||
Fil:Annonse fra L. Paust Halvorsen i Kysten 01.07. 1901.jpg|Annonse fra [[Bergen]]savisa [[Kysten (avis)|Kysten]] 1. juli 1901. | |||
</gallery> | |||
==Bynavnet== | |||
By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet ''Kragerøen'', en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og [[Aust-Agder]] finnes fortsatt uttaleformer som ''kråkerøy'', ''kråkerei'' og ''kråkere''. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I ''Norsk stadnamnleksikon'' påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, [[Øya (Kragerø)|Øya]]. | |||
For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der [[Kråkerøy (Fredrikstad)|Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune]] blir behandla. Her er eldste form ''Krakrøy'', brukt i 1353 og 1400. [[Sophus Bugge]] tolka det som ''*krák'', fuglenavnet 'kråke'. [[Lennart Elmevik]] mener derimot at det må være ''*krak'', 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger. | |||
== Se også == | |||
* [[Edvard Munch i Kragerø]] | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
Linje 15: | Linje 26: | ||
* [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{SSB Tettsteder | * {{SSB Tettsteder 2019}} | ||
* {{kartverket|22620}} | * {{kartverket|22620}} | ||
* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}. | |||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] |
Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 21:11
Kragerø er et tettsted og administrasjonssenter i Kragerø kommune i Telemark. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden.
Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes Bjørnsborg fra omkring 1800, Wiborggården fra 1700-tallet og Tollboden fra 1785. I Kittelsenhuset er det innreda museum over Theodor Severin Kittelsen, som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også Edvard Munch, Erik Werenskiold, Christian Krohg og flere andre kjente kunstnere har bodd der.
Annonse fra Bergensavisa Kysten 1. juli 1901.
By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet Kragerøen, en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og Aust-Agder finnes fortsatt uttaleformer som kråkerøy, kråkerei og kråkere. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I Norsk stadnamnleksikon påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, Øya.
For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der Kråkerøy i Fredrikstad kommune blir behandla. Her er eldste form Krakrøy, brukt i 1353 og 1400. Sophus Bugge tolka det som *krák, fuglenavnet 'kråke'. Lennart Elmevik mener derimot at det må være *krak, 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger.
Se også
Galleri
- Barthegården fra Kragerø står på Norsk Folkemuseum.Foto: Chris Nyborg (2013).
Kilder
- Kragerø i Store norske leksikon
- Kragerø - kommune i Telemark i Store norske leksikon
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
- Faktaark fra Kartverket finnes.
- Stemshaug, Ola og Jørn Sandnes: Norsk stadnamnleksikon. Utg. Samlaget. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket..
Koordinater: 58.86929° N 9.4149° Ø