Kristian Østberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Schweigaards gate 84 i Oslo.JPG|I 1900 budde Kristian Østberg med kone og to born i Schweigaards gate 84 i Kristiania.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Schweigaards gate 84 i Oslo.JPG|I 1900 budde Kristian Østberg med kone og to born i Schweigaards gate 84 i Kristiania.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Kristian Østberg]]''' (fødd [[ | {{thumb|Kristian Østberg familiegrav.jpg|Østberg er gravlagd i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2022)}} | ||
'''[[Kristian Østberg]]''' (fødd [[18. november]] [[1867]] i [[Grue]], død 21. februar 1942 i [[Ås]]) var dosent i rettslære og nasjonaløkonomi. | |||
== Familie == | |||
Foreldra var gardbrukar Johannes Østberg og Johanne Moe. Han vart gift i 1895 med Harriet Jensine Bryhn (1866–1915). I andre ekteskap var han gift (1918) med Marie Bagaas (1873–1961). | |||
== Liv og virke == | |||
Østberg underviste ved [[Norges landbrukshøgskole]] frå 1918 til 1938. Han underviste også ved [[Krigsskolen]] i Oslo 1919-1933. Blant elevene på Krigsskolen var kronprins Olav, var Østbergs elev i årene 1931-1933. | |||
Før han vart jurist tok han lærarutdanning på [[Asker seminar]], der vi finn han i [[folketeljinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052705001392|Kristian Johanness. Østberg|1891|Bærum herred|nn}}.</ref> Ved [[folketeljinga 1900]] var han lærar på [[Vålerenga skole]] i [[Oslo|Kristiania]], og budde med kona og to born i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 84.<ref>{{folketelling|pf01037045073451|Kristian Østberg|1900|Kristiania kjøpstad|nn}}.</ref> | Før han vart jurist tok han lærarutdanning på [[Asker seminar]], der vi finn han i [[folketeljinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052705001392|Kristian Johanness. Østberg|1891|Bærum herred|nn}}.</ref> Ved [[folketeljinga 1900]] var han lærar på [[Vålerenga skole]] i [[Oslo|Kristiania]], og budde med kona og to born i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 84.<ref>{{folketelling|pf01037045073451|Kristian Østberg|1900|Kristiania kjøpstad|nn}}.</ref> | ||
| Linje 6: | Linje 15: | ||
Østberg er mest kjend for bokverket ''Norsk bonderett'' I–XII (1914–39). Det fyrste bandet, som gjev ei framstilling av ''Av kreaturbrukets rets- og sedvaneregler'', disputerte han på for den juridiske doktorgraden i 1915. Innsamlinga av bonderettsleg tradisjonstilfang og skikk og bruk gjorde Østberg til si livsoppgåve. | Østberg er mest kjend for bokverket ''Norsk bonderett'' I–XII (1914–39). Det fyrste bandet, som gjev ei framstilling av ''Av kreaturbrukets rets- og sedvaneregler'', disputerte han på for den juridiske doktorgraden i 1915. Innsamlinga av bonderettsleg tradisjonstilfang og skikk og bruk gjorde Østberg til si livsoppgåve. | ||
Alt i 1901 og 1902 hadde han stipend frå Universitetet for å sanke munnleg tradisjon på [[Finnskogen]] om innvandringa til finnane | Østberg er gravlagd i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
== Folkeminnesamleren == | |||
Alt i 1901 og 1902 hadde han stipend frå Universitetet for å sanke munnleg tradisjon på [[Finnskogen]] om innvandringa til finnane. Dette resulterte i boken ''Finnernes Bosættelse i Solør'' (1903). Frå 1903 reiste han kvar sommar rundt i landet for å samle opplysningar om norsk bonderett, i åra 1912–24 med stipend. Han drog òg på studieferder til utlandet, Stockholm og Uppsala, København, Lund, Færøyane og Orknøyane. | |||
Østberg var interessert i folkeminne og gav ut bøkene ''Landbrukets merkedager'' (1911) og ''Svartboka'' (1925), i tillegg skrev og publiserte han kortere sagn i norske aviser. I [[Norsk Folkeminnesamling]] finnes i dag både avisutklipp, notater og brev som Østberg hadde samlet på og sendte inn. De inneholder mye tradisjonsmateriale fra Finnskogen, huldrehistorier og oversikter over juridisk terminologi. | |||
==Referansar== | == Referansar == | ||
<references/> | <references/> | ||
| Linje 17: | Linje 30: | ||
* Haukaas, Kaare: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind XIX. Oslo 1983. | * Haukaas, Kaare: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind XIX. Oslo 1983. | ||
* {{hbr1-1|pl00000000031751|Kristian Østberg}}. | * {{hbr1-1|pl00000000031751|Kristian Østberg}}. | ||
* ''Finnernes Bosættelse i Solør''. Utg. [s.n.]. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019012588018}}. | |||
* ''Østlendingen 1937.11.08''. 19371108. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19371108_37_258_1}}. | |||
* | |||
{{DEFAULTSORT:Østberg, Kristian}} | {{DEFAULTSORT:Østberg, Kristian}} | ||
| Linje 29: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | [[Kategori:Folkeminnesamlere]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]] | |||
Nåværende revisjon fra 31. jul. 2022 kl. 20:24
Kristian Østberg (fødd 18. november 1867 i Grue, død 21. februar 1942 i Ås) var dosent i rettslære og nasjonaløkonomi.
Familie
Foreldra var gardbrukar Johannes Østberg og Johanne Moe. Han vart gift i 1895 med Harriet Jensine Bryhn (1866–1915). I andre ekteskap var han gift (1918) med Marie Bagaas (1873–1961).
Liv og virke
Østberg underviste ved Norges landbrukshøgskole frå 1918 til 1938. Han underviste også ved Krigsskolen i Oslo 1919-1933. Blant elevene på Krigsskolen var kronprins Olav, var Østbergs elev i årene 1931-1933.
Før han vart jurist tok han lærarutdanning på Asker seminar, der vi finn han i folketeljinga 1891.[1] Ved folketeljinga 1900 var han lærar på Vålerenga skole i Kristiania, og budde med kona og to born i Schweigaards gate 84.[2]
Østberg er mest kjend for bokverket Norsk bonderett I–XII (1914–39). Det fyrste bandet, som gjev ei framstilling av Av kreaturbrukets rets- og sedvaneregler, disputerte han på for den juridiske doktorgraden i 1915. Innsamlinga av bonderettsleg tradisjonstilfang og skikk og bruk gjorde Østberg til si livsoppgåve.
Østberg er gravlagd i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Folkeminnesamleren
Alt i 1901 og 1902 hadde han stipend frå Universitetet for å sanke munnleg tradisjon på Finnskogen om innvandringa til finnane. Dette resulterte i boken Finnernes Bosættelse i Solør (1903). Frå 1903 reiste han kvar sommar rundt i landet for å samle opplysningar om norsk bonderett, i åra 1912–24 med stipend. Han drog òg på studieferder til utlandet, Stockholm og Uppsala, København, Lund, Færøyane og Orknøyane.
Østberg var interessert i folkeminne og gav ut bøkene Landbrukets merkedager (1911) og Svartboka (1925), i tillegg skrev og publiserte han kortere sagn i norske aviser. I Norsk Folkeminnesamling finnes i dag både avisutklipp, notater og brev som Østberg hadde samlet på og sendte inn. De inneholder mye tradisjonsmateriale fra Finnskogen, huldrehistorier og oversikter over juridisk terminologi.
Referansar
- ↑ Kristian Johanness. Østberg i folketeljinga 1891 for Bærum herred frå Digitalarkivet.
- ↑ Kristian Østberg i folketeljinga 1900 for Kristiania kjøpstad frå Digitalarkivet.
Kjelder og litteratur
- Haukaas, Kaare: artikkel i Norsk biografisk leksikon bind XIX. Oslo 1983.
- Kristian Østberg i Historisk befolkningsregister.
- Finnernes Bosættelse i Solør. Utg. [s.n.]. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Østlendingen 1937.11.08. 19371108. Digital versjon på Nettbiblioteket.