Kristoffer Jahren (1919–2012)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kristoffer Jahren (født 25. november 1919, død 9. august 2012 i Vestre Toten) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på Østlandet før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt han til han pensjonerte seg i 1987.
I 1977 ble Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, Skoleadministrasjonslaget. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen Elton ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten den første guvernøren i Raufoss Rotaryklubb, som ble stifta i 1969.
Bakgrunn
Han vokste opp på gard i Øvre Eiker og gjennomførte som 18-åring førstegangstjenesten på Helgelandsmoen ved Hønefoss. I 1938 begynte Jahren på Elverum lærerskole, men 10. april 1940 ble skolen stengt. Som vernepliktig ble Jahren og troppen hans tatt til fange av tyskerne og internert på Hvalsmoen. Etter ei tid ble de sluppet fri, og Kristoffer Jahren kunne fortsette på lærerstudiene. Han tok eksamen i 1942.
Seinere tok han examen artium og videreutdanning ved Universitetet i Oslo, med pedagogikk mellomfag og engelsk grunnfag. I løpet av yrkeskarrieren tok han dessuten mange administrative kurs og drog på flere studiereiser.
Lærer og rektor
Jahren starta som lærer på Stormoen skole i hjembygda Øvre Eiker. Så ble det Lund skole i Kolbu og Konnerud skole i Drammen. I perioden i Drammen var han dessuten menighetsrådsformann i Konnerud kirke. Seinere var han lærer ved Fryal skole i Søndre Land før han begynte på fasen som skoleleder.
Sin første lederstilling hadde Jahren i Frogn kommune, der han var rektor for Dal skole. Deretter gikk han inn i rektorstillinga ved den nye Enebakk ungdomsskole, som fikk en flatterende omtale i Aftenposten i forbindelse med åpningen i 1967.
Skolesjef i Vestre Toten
I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss»
Fra rundt 1970-71 måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen. Det var en strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, Reinsvoll og Raufoss. Disse åpna i 1972.
Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda Ihle skoles framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle».
Kilder og litteratur
- Adresseavisen, 22/11 1977: «Ny organisasjon for skolesjefer»
- Aftenposten, 28/1 1967 artikkelen «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft»
- Aftenposten, 15/8 2012: Dødsannonse
- «Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av John Aage Gjestrum, Årboka Totn 1980, s. 34-41.
- Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009
- NSD - Forvaltningsdatabasen
- Wiklund, Einar: «Skolesjef Kristoffer Jahren og byggingen av ungdomsskolen i Vestre Toten kommune», i Årbok for Mjøsmuseet 2009, s. 23-29.
Eventuelt
- Artikkel på wikien med ref. til Bingen på Eiker, var dette samme Kristoffer Jahren?
- Sjekk Norske skolefolk 1966