Krogstad Cellulosefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(kat)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til [[Drammenselva]] og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn.


'''Krogstad Cellulosefabrik''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (1856-1938) fra Drammen. Meget god tilgang på lokal vannkraft og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling i Krokstadelva på Nedre Eiker som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også samtidig Den norske Galloche- & Gummivarefabrik, som ble organisert i to selvstendige aksjeselskaper.  begge gikk inn i et viktig samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. I 1916
Etter 2. verdenskrig fortsatte bedriften med oppkjøp av skogseiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.  
solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen Elektrisitetsverk.
 
{{Eiker Leksikon}}
 
[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]

Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 13:37

Krogstad Cellulosefabrik ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (1856-1938) fra Drammen. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også Den norske Galloche- & Gummivarefabrik, men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn.

Etter 2. verdenskrig fortsatte bedriften med oppkjøp av skogseiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med Mjøndalen Cellulose, som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med Gulskogen Cellulosefabrik. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.


Eiker Leksikons logo.jpeg Krogstad Cellulosefabrik inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!