Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Lønhøyden øvre under Skinnarbøl
| navn = Lønnhøgda øvre
| kommune = Kongsvinger kommune
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = 18
| bnr = 18
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|utskilt=1951}}
|sokn=Vinger|utskilt=1951|førstnevnt=1799|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}<nowiki/>
Den første vi vet om på [[husmannsplassen]] '''[[Lønhøyden øvre under Skinnarbøl|Lønhøyden]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] var '''Halvor Eriksen''', sønn av Erik Andersen i [[Lønhøyden nedre under Skinnarbøl|Lønhøyden nedre]]. I mai 1799 møtte Halvor Eriksen Høiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbøl­skogen, og fikk skuddpremie for den.


== Uenighet om bruksretten ==
{{thumb|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}
Ved første brukerskifte her var det noe krangel mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik (I,2) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik skulle ta over plassen mot å gi foreldrene [[føderåd]]. En svigersønn av Erik, Erik Simensen Sigernes, hadde plassen etter svigerforeldrene, og ved hans død kom det nye folk hit.


I. Halvor Eriksen Lønhøiden nedre (1760 – 1841) gift med Gunhild Torgersdatter (1770 – 1853) (8 barn)
'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.


II. Erik Halvorsen Lønhøiden (I, 2) (1793 – 1852) gift med 1819 Ingeborg Andersdatter Nessæteren (1792 – 1876) (4 barn)
Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.


III. Erik Simensen Sigernes (1817 – 1889) gift med 1846 Gunhild Eriksdatter Lønhøiden (III, 2) (1822 – 1890) (9 barn)
Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762 – 1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771 – 1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788 og fikk ti barn i årene fram til 1815.


Erik Simensen hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr og 6 sauer og sådde både litt rug, bygg og [[blandkorn]] samt 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3½ tønner poteter.
Det har blitt fortalt at i mai 1799 møtte Halvor Eriksen Lønhøiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbøl­skogen, og fikk skuddpremie for den.


I 1875 hadde han 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer. Nå sådde han 1 tønne bygg, 1½ tønne havre til grønnfór og grasfrø i attlegget og 2 tønner poteter.
Ved første brukerskifte her var det uenighet mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik Halvorsen (1793 – 1852) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik og kona Ingeborg Andersdatter (1795 – 1876) fra Nessætra i Eidskog kunne ta over plassen mot å gi foreldrene hans [[føderåd]]. Erik og Ingeborg ble foreldre til fem barn i årene 1819 til 1839.


IV. Karelius Eriksen (III, 3) født 1853 gift med 1879 Maren Eriksdatter [[Hestbekken under Overud|Hestbekken]] født 1852 (5 barn).  
Datteren Gunhild (1822 – 1890) giftet seg i 1846 med Erik Simensen (1817 – 1889) fra Sigernes og var brukere av ''Lønhøiden'' i 1865.


Maren var enke da familien senere flyttet til [[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]].  
På plassen kunne de dette året fø 2 hester, 3 kuer og sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 3½ tønne poteter.


== Nye folk ==
I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satte 2 tønner poteter.
Kristian Hvitsandtangen kom til Lønhøyden øvre etter Maren Eriksdatter, og sønnen Ole fikk skjøte på eiendommen i 1952. Den har 80 øre i skyld matrikulert som gnr. 7/18.


I. Kristian Karlsen Hvitsandtangen (1833 – 1914) gift med 1879 Dorte Olsdatter Brænna født 1850 (6 barn)
I årene fram til 1867 hadde Gunhild og Erik fått ni barn, og i 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen født 1853 overtatt på Lønnhøgda øvre etter at begge foreldrene døde vel et år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født i 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud|Hestbekken]]. De hadde giftet seg i 1879 og fått en datter samme år, og fram til 1891 hadde barneflokken økt til fem.


II. Ole Kristiansen Lønhøiden (I, 2) (1883 – 1967) gift med 1917 Hilda Mathilde Hansdatter Bakken, Brandval (1891 – 1965) (4 barn)
Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmandsenke med Jord]]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet 1950:]]
Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn i alderen 5 til 14 år. Ved siden av jordbruksarbeidet på plassen livnærte Ingebret seg som skogsarbeider og tømmerkjører.
 
Senere flyttet Kristian Karlsen (1833 – 1914) fra Hvitsandtangen hvor de var i 1900 og 1910 og Dorte Olsdatter født 1850 fra Brænna til Lønnhøgda øvre. De ble etterfulgt av sønnen Ole Kristiansen Lønhøiden (1883 – 1967) som i 1917 giftet seg med Hilda Mathilde Hansdatter (1891 – 1965) fra Bakken i Brandval. Ved folketellingen i 1920 har de barna Ida Dagny født i 1918 og Olaug Helene i februar 1920. Her bor fortsatt Oles mor, Dorte, og 14 år gamle Håkon Tom Evan Grimsgaard født i Kristiania og forsørget av Vinger fattigvesen. Ole Kristian var i hovedsak sysselsatt i skogen. I 1922 fikk ekteparet sitt tredje barn, Mimi Elida, og i 1925 Henry Kristoffer.
 
Ole Kristian Lønhøiden fikk skjøte på eiendommen i 1952.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|18
|18
|Lønhøgda øvre
|Lønhøgda øvre
|0 mark 80 øre  
| 0 mark 80 øre
|Ole Kr. Lønhøiden
|Ole Kr. Lønhøiden
|}
|}


== Kilde og litteratur ==
==Kilde og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=198}}, s. 195-197.
*Mer om folket i Lønnhøgda øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 195. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=198}}
* Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01038039003602|Erik Simensen, Lønhøiden|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000314|Halvor Eriksen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067001002|Erik Simensen, Pladsen Lønhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003602|Erik Simensen, Lønhøiden|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058002727|Maren Eriksdatter Lønhøiden, Lønhøgden, midtre|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067001002|Erik Simensen, Pladsen Lønhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733001885|Karelius Eriks., Mellemhøgden|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002727|Maren Eriksdatter Lønhøiden, Lønhøgden, midtre|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003544|Ingebret Kristiansen, Lønhøiden (øvre)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002530|Ole Kristiansen Øverhøgda, Øverhøgda |1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346848.31&lat=6670576.18&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=L%C3%B8nnh%C3%B8gda&markerLat=6670576.178079255&markerLon=346848.30996395706&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.14337135|N|12.24175144|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.14337|N|12.24175|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 12:10

Lønnhøgda øvre
Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg
Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda
Først nevnt: 1799
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 18
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene Nedre Lønhøyden og Kalvberget. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se Lønnhøgda midtre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Lønnhøgda øvre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762 – 1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771 – 1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på Tekstebakken. Gunhild og Halvor giftet seg i Vinger kirke i 1788 og fikk ti barn i årene fram til 1815.

Det har blitt fortalt at i mai 1799 møtte Halvor Eriksen Lønhøiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbøl­skogen, og fikk skuddpremie for den.

Ved første brukerskifte her var det uenighet mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik Halvorsen (1793 – 1852) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik og kona Ingeborg Andersdatter (1795 – 1876) fra Nessætra i Eidskog kunne ta over plassen mot å gi foreldrene hans føderåd. Erik og Ingeborg ble foreldre til fem barn i årene 1819 til 1839.

Datteren Gunhild (1822 – 1890) giftet seg i 1846 med Erik Simensen (1817 – 1889) fra Sigernes og var brukere av Lønhøiden i 1865.

På plassen kunne de dette året fø 2 hester, 3 kuer og sauer, så 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, ½ tønne havre og sette 3½ tønne poteter.

I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satte 2 tønner poteter.

I årene fram til 1867 hadde Gunhild og Erik fått ni barn, og i 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen født 1853 overtatt på Lønnhøgda øvre etter at begge foreldrene døde vel et år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født i 1852 og kom fra Hestbekken. De hadde giftet seg i 1879 og fått en datter samme år, og fram til 1891 hadde barneflokken økt til fem.

Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "Husmandsenke med Jord", og familien flyttet senere til Aurtangen og var der i 1910, og det kom nye folk hit.

Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn i alderen 5 til 14 år. Ved siden av jordbruksarbeidet på plassen livnærte Ingebret seg som skogsarbeider og tømmerkjører.

Senere flyttet Kristian Karlsen (1833 – 1914) fra Hvitsandtangen hvor de var i 1900 og 1910 og Dorte Olsdatter født 1850 fra Brænna til Lønnhøgda øvre. De ble etterfulgt av sønnen Ole Kristiansen Lønhøiden (1883 – 1967) som i 1917 giftet seg med Hilda Mathilde Hansdatter (1891 – 1965) fra Bakken i Brandval. Ved folketellingen i 1920 har de barna Ida Dagny født i 1918 og Olaug Helene i februar 1920. Her bor fortsatt Oles mor, Dorte, og 14 år gamle Håkon Tom Evan Grimsgaard født i Kristiania og forsørget av Vinger fattigvesen. Ole Kristian var i hovedsak sysselsatt i skogen. I 1922 fikk ekteparet sitt tredje barn, Mimi Elida, og i 1925 Henry Kristoffer.

Ole Kristian Lønhøiden fikk skjøte på eiendommen i 1952.

18 Lønhøgda øvre 0 mark 80 øre Ole Kr. Lønhøiden

Kilde og litteratur

Koordinater: 60.14337° N 12.24175° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_øvre_(Kongsvinger_gnr._7/18)&oldid=1859344»