Landsgymnas
Landsgymnas var et offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig folkeskole og et år framhaldsskole.
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg og professor Nikolaus Gjelsvik i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på Eidsvoll landsgymnas, hvor også det mer samnorskorienterte Østlandsk reisning var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som første rektor.
Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter andre verdenskrig ble alle statlige.
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var Voss landsgymnas, opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende Volda private millomskole og gymnas fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.
Skoleformen opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende åretog de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:
- Volda landsgymnas (1910/1914)
- Voss landsgymnas (1916)
- Hornnes landsgymnas (1918)
- Eidsvoll landsgymnas (1922)
- Firda gymnas og millomskule (1922)
- Orkdal landsgymnas (1923)
- Rogaland landsgymnas på Bryne (1924)
- Steinkjer landsgymnas (1932)
- Gudbrandsdal landsgymnas på Vinstra (1946)
- Troms landsgymnas på Bardu (1946), på Finnfjordbotn (1946)
- Finnmark landsgymnas i Alta (1948)
- Telemark landsgymnas (1954), tidligere Telemark Språk og Realskule (1923)
Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner.