Lierbrenna under Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Splittet omtalen av Brenna og Olberg i to artikler)
Linje 12: Linje 12:
'''[[Lierbrenna under Lier|Lierbrenna]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].  
'''[[Lierbrenna under Lier|Lierbrenna]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


Omkring 1810 ble både Brenna og Olberg ryddet av [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]], og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.
Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass. Her omtales Brenna.
 
== Olberg ==
På Olberg som  hadde fått sitt navn etter han som påbegynte ryddingen, Ole Bergersen, satt enken Anne Haagensdatter som nå måtte flytte derfra sammen med sin nye ektemann Ole Gulbrandsen.
 
I. Ole Bergersen (1778 – 1811) gift med Anne Haagensdatter født 1776 (4 barn)
 
II. Ole Gulbrandsen (1758 – 1827) gift med enke Anne Haagensdatter Olberg (3 barn)


== Brenna ==
== Brenna ==
På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.
På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.


Ole Jakobsen Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen. Amund Amundsen som senere var på [[Vestli under Lier|Vestli]], var her i slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen Strengelsrud på LIerbrenna. Både han og Amund Amundsen var svigersønner i [[Kletta under Lier|Kletta]].
Ole Jakobsen Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen. Amund Amundsen som senere var på [[Vestli under Lier|Vestli]], var her i slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen Strengelsrud på Lierbrenna. Både han og Amund Amundsen var svigersønner i [[Kletta under Lier|Kletta]].


Etter Arne Arnesen var svigersønnen Kristian Hansen Raalien i Lierbrenna fram til omkring 1880, da Kristian Arnesen kom hit.
Etter Arne Arnesen var svigersønnen Kristian Hansen Raalien i Lierbrenna fram til omkring 1880, da Kristian Arnesen kom hit.
Linje 33: Linje 26:
II. Kristian Hansen Raalien 1827 gift med 1850 Eli Arnesdatter Brenna (I, 1) født 1821 (7 barn)
II. Kristian Hansen Raalien 1827 gift med 1850 Eli Arnesdatter Brenna (I, 1) født 1821 (7 barn)


Det er Eli Arnesdatter som var bruker av Lierbrenna i 1865 sammen med sine seks barn i alderen 3 til 14 år. Hennes mor og far, Inger og Arne Arnesen, bodde sammen med dem som føderådsfolk. De satte dette året 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter og 2 tønner poteter, og fødde 2 kyr og  sauer.
Det er Eli Arnesdatter som var bruker av Lierbrenna i 1865 sammen med sine seks barn i alderen 3 til 14 år. Hennes mor og far, Inger og Arne Arnesen, bodde sammen med dem som føderådsfolk. De satte dette året 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter og 2 tønner poteter, og fødde 2 kyr og sauer.


I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter og hennes barn Kristian født 1855, Berthea og Andrea født 1860 og Thorvald født 1863.Det ble fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen i 1875 og sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter
I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter og hennes barn Kristian født 1855, Berthea og Andrea født 1860 og Thorvald født 1863.Det ble fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen i 1875 og sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter
Linje 39: Linje 32:
Kristian Arnesen som kom til Lierbrenna rundt 1880, var født i 1854 og gift med Anne Marie Arnesdatter født 1858 og hadde 2 barn, Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.
Kristian Arnesen som kom til Lierbrenna rundt 1880, var født i 1854 og gift med Anne Marie Arnesdatter født 1858 og hadde 2 barn, Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.


Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875.
Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle kongevegen rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=543}}. s. 540
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1) side 540''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=543}}
* {{Folketelling|pf01038039008111|Eli Arnesdatter, Lierbrenna|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039008111|Eli Arnesdatter, Lierbrenna|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067001886|Arne Arnesen, Lierbrenna|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067001886|Arne Arnesen, Lierbrenna|1875|Vinger prestegjeld|}}

Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 07:52

Lierbrenna
Rydda: Omkring 1810
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Lierbrenna var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune.

Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde Ankerske fideikommiss rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass. Her omtales Brenna.

Brenna

På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.

Ole Jakobsen Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen. Amund Amundsen som senere var på Vestli, var her i slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen Strengelsrud på Lierbrenna. Både han og Amund Amundsen var svigersønner i Kletta.

Etter Arne Arnesen var svigersønnen Kristian Hansen Raalien i Lierbrenna fram til omkring 1880, da Kristian Arnesen kom hit.

I. Arne Arnesen Strengelsrud nordre (1801 – 1887) gift med:

  1. 1821 Inger Hansdatter Kletta (1802 – 1868) (1 datter, gift med neste)
  2. 1873 enke Berte Olsdatter Fjeld, Eidskog 1823

II. Kristian Hansen Raalien 1827 gift med 1850 Eli Arnesdatter Brenna (I, 1) født 1821 (7 barn)

Det er Eli Arnesdatter som var bruker av Lierbrenna i 1865 sammen med sine seks barn i alderen 3 til 14 år. Hennes mor og far, Inger og Arne Arnesen, bodde sammen med dem som føderådsfolk. De satte dette året 1 skjeppe bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ skjeppe erter og 2 tønner poteter, og fødde 2 kyr og sauer.

I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter og hennes barn Kristian født 1855, Berthea og Andrea født 1860 og Thorvald født 1863.Det ble fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen i 1875 og sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter

Kristian Arnesen som kom til Lierbrenna rundt 1880, var født i 1854 og gift med Anne Marie Arnesdatter født 1858 og hadde 2 barn, Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.

Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle kongevegen rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.1568710° N 12.0442101° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lierbrenna_under_Lier&oldid=1529376»