Lierbrenna under Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen fra Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.
På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen fra Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.


Ole Jakobsen fra Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen. Amund Amundsen (1792 – 1869) som senere var på [[Vestli under Lier|Vestli]], var her på slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Arne var i sitt første ekteskap gift med Inger Hansdatter (1802 – 1868) fra [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]]. Som enkemann giftet han seg med Berte Olsdatter født 1823 fra Fjeld i Eidskog. Arne hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 med sin første kone, og hun og svigersønnen Kristian Hansen født 1827 fra Raalien overtok.  
Ole Jakobsen fra Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen, og Amund Amundsen (1792 – 1869) som senere var på [[Vestli under Lier|Vestli]], var her på slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Arne var i sitt første ekteskap gift med Inger Hansdatter (1802 – 1868) fra [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]]. Som enkemann giftet han seg med Berte Olsdatter født 1823 fra Fjeld i Eidskog. Arne hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 med sin første kone, og hun og svigersønnen Kristian Hansen født 1827 fra Raalien overtok.  


Det er Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna i 1865, mens Kristian er ''”Tjenestekarl”'' på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.  
Det er Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna i 1865, mens Kristian er ''”Tjenestekarl”'' på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.  

Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 07:21

Lierbrenna
Alt. navn: Brenna
Rydda: Omkring 1810
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Lierbrenna var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune.

Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde Ankerske fideikommiss rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass. Her omtales Brenna.

Brenna

På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen fra Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.

Ole Jakobsen fra Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen, og Amund Amundsen (1792 – 1869) som senere var på Vestli, var her på slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Arne var i sitt første ekteskap gift med Inger Hansdatter (1802 – 1868) fra Kletta. Som enkemann giftet han seg med Berte Olsdatter født 1823 fra Fjeld i Eidskog. Arne hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 med sin første kone, og hun og svigersønnen Kristian Hansen født 1827 fra Raalien overtok.

Det er Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna i 1865, mens Kristian er ”Tjenestekarl” på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 skjeppe bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.

I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter og hennes barn Kristian født 1855, Berthea og Andrea født 1860 og Thorvald født 1863. Det ble fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen i 1875 og sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter.

Omkring 1880 kom Kristian Arnesen født 1854 til Lierbrenna. Han var gift med Anne Marie Arnesdatter født 1858 og hadde barna Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.

Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle kongevegen rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.1568710° N 12.0442101° Ø