Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer…
(Ny side: <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;"> <!-- Velkommen --> <div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
<!-- Artikler med Q2 --> | <!-- Artikler med Q2 --> | ||
<div style="position: relative; margin:0 10px 0 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; "> | <div style="position: relative; margin:0 10px 0 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; "> | ||
{{Portal teaser|count=1| | {{Portal teaser|count=1|Q2}} | ||
</div> | </div> | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
<!-- Artikler med Q1 --> | <!-- Artikler med Q1 --> | ||
<div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; "> | <div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; "> | ||
{{Portal teaser|count=3| | {{Portal teaser|count=3|Q1}} | ||
</div> | </div> | ||
</div> | </div> | ||
Sideversjonen fra 7. nov. 2007 kl. 23:31
Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen.
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Sakarias Olsen (født 1863, død 26. februar 1954 i Nord-Aurdal) var en landkremer (skreppekremer) som blant annet vandret rundt i bygdene i Valdres på første halvdel av 1900-tallet. Det er aldri blitt fullt ut klarlagt hvor han kom fra, men det er hevdet at han var av slekten Wedel Jarlsberg. Han er også omtalt som en bygdeoriginal. På vintrene og i helger og høytider bodde han på gården Klosbøle på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal. Les mer…
Pekka og Liisa var to brunbjørner som kom fra Rovaniemi i Nord-Karelen i Finland der bjørnejegere skjøt en binne tidlig på våren 1951. Jegerne finner hiet til binna, og der ligger det to nyfødte bjørnunger som ble kalt Pekka og Liisa. Etter flere mislykkede forsøk på å bringe dem tilbake til naturen fraktes de til Nystuen Høyfjellshotell på Filefjell hvor Pekka må avlives i april 1962 etter at han kommer seg ut, og Liisa etter at hun kommer seg ut i april 1969. Deres avkom Vesle-Pekka kom seg ut senere samme året, og det ble da besluttet å skyte også han. Les mer…
Vestfold Slektshistorielag er en forening som arbeider for å fremme interessen for slektshistorie i Vestfold. Ca. 320 medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1987 under navnet Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud. I 1997 ble foreningen delt i to: Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. De to foreningene utgir et felles medlemsblad, kalt Gjallarhorn. Medlemsmøter ca en gang i månenden. I 2005 åpnet Vestfold Slektshistorielag Vestfold Slektshistoriesenter på Nauen utenfor Tønsberg, populært kalt «Slektssenteret på Nauen». På senteret er det samlet mye slekts- og lokalhistorisk litteratur og det er PCer med internett. Senteret holder åpent for alle som vil komme å få hjelp til å lete etter slekt, og det har blitt et populært tilbud. Foreningens medlemsmøter blir også som regel holdt på senteret. Laget deler hus med Jarlsberg historielag. Les mer…