London

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norway House i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

London er hovedstad og største by i Storbritannia og England. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England. Den har gjennom historien hatt mange bånd til Norge. Blant de tidligste er det felles båndet til St. Olav, som i middelalderen hadde tre kirker oppkalt etter seg i London.

Norge og London under 2. verdenskrig

Se også egen artikkel: Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London

Under okkupasjonen 1940–1945 hadde Regjeringen Nygaardsvold og kong Haakon VII sete i London (regjeringen i Kingston House ved Prince's Gate og kongen i nr. 10 Palace Green, begge ved Hyde Park). Byens navn ble derfor synonymt med konge og regjering, og man bruker ofte benevnelsen «London-regjeringa». Nortraship, rederiet som ble opprettet i 1940 for å disponere den norske handelsflåten, hadde gjennom hele krigen kontorer i Leadenhall Street i City i London.

Sendingene fra BBC var også den beste kilde til nyheter som ikke var styrt av okkupasjonsmakta, så det å «høre på London» ble et kjent begrep. Det var forbudt å lytte til BBCs sendinger, med strenge straffer dersom man ble tatt. BBCs sendinger brukte lyden av kirkeklokkene i kirken St. Mary-le-Bow som pausesignal, og disse klokkene ble derfor et symbol om håp for befolkningene i Norge og andre okkuperte land. I 1966 ga Norge et bronserelieff med motiv av St. Georg som bekjemper dragen, i gave til denne kirken. Det ble avduket av kong Olav.

I 1941 kjøpte den norske eksil-regjeringen i London to eksisterende hoteller sentralt i byen. De skulle begge brukes som sjømannshotell, med mulighet for overnatting også for andre besøkende nordmenn i byen. Det ene var County Hotel i nr. 8-11 Upper Woburn Place, sør for Euston jernbanetasjon, det andre var Shaftesbury Hotel (med kallenavnet "Skafteberget"), ved krysset Monmouth Street/Mercer Street nær Covent Garden. Begge hoteller ble solgt etter krigen (det siste, Shaftesbury, i 1948). County Hotel eksisterer ennå under samme navn, mens Shaftesbury Hotel i dag er Radisson Blu Edwardian Mercer Street Hotel (ingen lenger med noen norsk tilknytning). Side om side med County Hotel ligger Tavistock House, og her leide den norske eksil-regjeringen seg inn i deler av bygget for å etablere flere velferdstjenester for sjøfolk og andre nordmenn. Kombinasjonen County Hotel/Tavistock House utgjorde dermed et særlig viktig senter for både sjøfolk og andre nordmenn i London under krigen. I tillegg til de to nevnte norskeide hotellene var blant andre det private South Kensington Hotel i Queen's Gate Terrace et kjent sted for besøkende nordmenn i London. Nordahl Grieg bodde der over en lengre periode mellom 1940 og 1943. Fra 1948 (etter salget av Shaftesbury Hotel) til 1972 var det Duchy Hotel i nr. 42-44 Lancaster Gate som var sete for det norske sjømannshotell og velferdssenter i London, drevet av Statens velferdskontor for handelsflåten.

1942-1943 ble det utdannet et norsk krigsskolekull på ca. 70 kadetter i London.

I 1978 ble det reist et minnesmerke i Hyde Park som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen, den såkalte Norwegian Stone. Ved Lambeth Bridge ble det i 2009 reist et minnesmerke over aksjoner mot tyskerne i de okkuperte land, der Tungtvannsaksjonen har fått sin egen plakett.

Norway House i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, fra mellomkrigstiden av. Fasaden med St. Olav og norske riks- og kommunevåpen er bevart, men huset er solgt, og benyttes blant annet som restaurant.

Etter krigen har det vært tradisjon at Oslo kommune gir et juletre som settes opp på Trafalgar Square i Londons sentrum som takk for britisk hjelp i krigsårene.

Sjømannskirken

I sør-østre London ligger den norske sjømannskirken (St. Olavs kirke). Den første norske menigheten i London ble etablert i 1868 av Den Norske Sjømannsmisjon (som var grunnlagt i 1864), og den første sjømannskirken ble bygget 1871-1872 ved Surry Docks (Ebenezerkirken). Det var Sjømannsmisjonens grunnlegger, Johan Cordt Harmens Storjohann (1832-1914), som var den første sjømannspresten i London, i perioden 1868–1872. Grunnsteinen til dagens kirke ble lagt ned 24. juni 1926 av kronprins Olav, som også var til stede da kirken ble innviet 26. juni 1927. Det finnes også en eldre menighet, den dansk-norske menigheten, som ble grunnlagt rundt 1690. Etter 1814 gikk den over til å bli en dansk kirke, men mange nordmenn brukte den fram til sjømannsmenigheten ble grunnlagt.

Sør-øst i London finner vi dessuten Greenwich Cemetery, en gravlund som har et eget felt med norske graver. Det er snakk om ca. 30 graver fra krigens dager, men her finnes også graver som er eldre enn 1940, og fra etterkrigstiden.


Gate- og veinavn i London med norsk opphav

  • Norway Street, en vei i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London, nær Greenwich.
  • Norway Gate, en vei i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Oslo Square, en vei/plass i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Bergen Square, en vei/plass i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Plassen foran sjømannskirken i London heter St. Olav's Square.
  • Nansen Road, en boliggate oppkalt etter Fridtjof Nansen, beliggende mellom Battersea og Clapham i sør-London.
  • Tooley Street, fra London Bridge/St Olaf House østover mot Bermondsey langs Themsen. Oppkalt etter St Olavs kirken som lå der St Olav House nå ligger. Navnet endret seg siden 1500-tallet: "St Olaves", "Synt Toulus", "Toulas", "Toolis", "Toolies".

Galleri

Kilder

Videre lesing

.