Mære samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redigering + litt "nytt" og satt inn bilde)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(32 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg står ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}}
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}}
[[Fil:Annonse fra Mære Samvirkelag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922.jpg|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]] 2. november [[1922]]|thumb]]
''[[Mære samvirkelag]]'' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Som bestyrer ble ansatt [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok.
<noinclude>{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}}
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.
{{thumb høyre|Mære samvirkelag 1962.jpg|Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.|Widerøes Flyveselskap 1962}}</noinclude>
'''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok.
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. </onlyinclude>


== Starten ==
== Starten ==
Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905 ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]] resignerte likevel ikke Mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til [[Mære landbruksskole]] (stiftet [[1895]]), [[Det norske myrselskaps forsøksstasjon]] (stiftet [[1907]]) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på [[Mæresmyrene]] i [[1908]], samt [[Mære meieri]] som var etablert så tidlig som i [[1879]], alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom [[Mære stasjon]] i [[1916]].  
Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]], resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til [[Mære landbruksskole]] (stiftet [[1895]]), [[Det norske myrselskaps forsøksstasjon]] (stiftet [[1907]]) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på [[Mæresmyrene]] i [[1908]], samt [[Mære meieri]] som var etablert så tidlig som i [[1879]], alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom [[Mære stasjon]] i [[1916]].  
I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård.
I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård.


== Samvirkelaget på Mære ==
== Samvirkelaget på Mære ==
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer [[Jakob Wang]] som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda.  
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda.  


== De første år ==
== De første år ==
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra.
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[Coop NKL|NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra.
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst.
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst.


== Utvidelser ==
== Utvidelser ==
1930-åra ble en ekspansiv periode for laget. I [[1931]] ble det oppført et tilbygg som ga større lagringsplass, samtidig som [[Sparbu e-verk]] fikk både kontor og verksted i bygget. Ja, det ble til og med plass til [[distriktslege]]ns kontor der. I 1935 ble det montert kjøleanlegg og innkjøpt maskiner og utstyr slik at laget kunne drifte et kornrenseanlegg. I [[1936]] kjøpte laget eiendommen Heimstad i [[Henning]] der laget sammen med driftige kooperatører i bygda fikk i gang [[Henning samvirkelag]], som ble en filial under Mære-laget. Samme år fikk [[Sandvollan (Inderøy)|sandvoll]]ingene sitt samvirkelag takket være en gunstig avtale med Mære samvirkelag om levering av varer i kommisjon. Både laget i Henning og [[Sandvollan samvirkelag]] ble etter noen år selvstendige bedrifter.  
1930-åra ble en ekspansiv periode for laget. I [[1931]] ble det oppført et tilbygg som ga større lagringsplass, samtidig som [[Sparbu e-verk]] fikk både kontor og verksted i bygget. Ja, det ble til og med plass til [[distriktslege]]ns kontor der. I 1935 ble det montert kjøleanlegg og innkjøpt maskiner og utstyr slik at laget kunne drifte et kornrenseanlegg. I [[1936]] kjøpte laget eiendommen Heimstad i [[Henning]] der laget sammen med driftige kooperatører i bygda fikk i gang [[Henning samvirkelag]], som ble en filial under Mære-laget, inntil det ble et selvstendig s-lag en gang på 1950-tallet. I 1936 fikk også [[Sandvollan (Inderøy)|sandvoll]]ingene sitt samvirkelag takket være en gunstig avtale med Mære samvirkelag om levering av varer i kommisjon. Også [[Sandvollan samvirkelag]] ble etter noen år en selvstendig bedrift.  


{{thumb høyre|Mære Prix 2608.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg ble revet i 1978. Ny butikk bygd, og i 1991 framsto «Prix på Mære».|Morten Stene 2006}}
{{thumb høyre|Mære Prix 2608.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg ble revet i 1978. Ny butikk bygd, og i 1991 framsto «Prix på Mære».|Morten Stene 2006}}
Linje 22: Linje 24:
== Fiskemat og Bergitta-sodd ==
== Fiskemat og Bergitta-sodd ==
Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter.
Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter.
Etter noen år ble det innstallert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis Bergitta Holmsve og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler.
Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis [[Bergitta Holmsve]] og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler.
I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg.
I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg.


== Nye koster ==
== Nye koster ==
I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta. I [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og nye utvidelser og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer.  
I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg, som hadde vært bestyrer ved [[Byafossen samvirkelag]] kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta.


{|
== Prix Mære ==
|[[Bilde:Karl Leine.JPG|thumb|300px|Karl Leine fra Skogn ble Mære samvirkelags første bestyrer. Han ble på post i 25 år. I 1947 fikk han samme stilling i Levanger samvirkelag.]]
[[Bilde:Staberg, Olav.jpg|thumb|Olav Staberg ble siste bestyrer på Mære - men ble med som avdelingsleder Prix-butikken til han gikk av med pensjon i 2000.]]
|[[Bilde:Harald Dahling.JPG|thumb|300px|Harald Dahling fra Skogn. Bestyrer ved Mære samvirkelag i perioden 1947-1965.]]
Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993.  
|[[Bilde:Olav Staberg.JPG|thumb|300px|Olav Staberg fra Inderøy. Bestyrer ved Mære samvirkelag fra 1965.]]
|}


== Samvirkelagets bestyrere og lagets styrer ==
<gallery>
Bilde:Karl Leine.JPG|1922-1947:<br />Karl Leine fra [[Skogn]], lagets første bestyrer. Han gikk til samme stilling i [[Levanger samvirkelag]].
Bilde:Harald Dahling.JPG|1947-1965:<br />Harald Dahling fra Skogn.
Bilde:Olav Staberg.JPG|1965-2000:<br />Olav Staberg fra [[Inderøy kommune|Inderøy]]. Bestyrer fram til han gikk av med pensjon.
</gallery>
=== Det første styret ===
<gallery>
Bilde:Mære Samvirkelag. Styreformann i lagets første styre Jakob Wang.jpg|Landbruksskolelærer<br />[[Jakob Wang]]<br />Styreformann.
Bilde:Mære Samvirkelag. Nestformann i lagets første styre, Johs Mære.jpg|Johs. Mære<br />Nestformann.
Bilde:Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre O. K. Nordgård.jpg|Stasjonsmester<br />[[Ole K. Nordgård]] (ordfører i Sparbu 1935 - 1937)<br />Styremedlem.
Bilde:Mære Samvirkelag. Styremedlem i lagets første styre Johan Vorum.jpg|Johan Vorum<br />Styremedlem.
Bilde:Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre S. J. Østeraas.jpg|S.J. Østeraas<br />Styremedlem.
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997
*[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997
*[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997
*Steinkjerleksikonet: [http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1573]
*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1573 Steinkjerleksikonet: Mære samvirkelag]
*Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010.
*Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010.


[[Kategori:Mære samvirkelag|  ]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Butikker i Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Mære]]
[[Kategori:Sparbu]]
[[Kategori:Prixbutikker]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Fusjoner i 1962]]
[[Kategori:Fusjoner i 1962]]
{{f1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 23. mai 2023 kl. 08:49

Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.
Foto: Ukjent 1922
1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre
Foto: Ukjent ca 1935
Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.
Foto: Widerøes Flyveselskap 1962

Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok. Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.

Starten

Da jernbanen så å si kom dundrende gjennom Sparbu kommune i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da Leira ble valgt som jernbanens stasjon med navnet Sparbu stasjon, resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til Mære landbruksskole (stiftet 1895), Det norske myrselskaps forsøksstasjon (stiftet 1907) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på Mæresmyrene i 1908, samt Mære meieri som var etablert så tidlig som i 1879, alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom Mære stasjon i 1916. I 1920 innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av Mære sokn ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et samvirkelag ble ledet av gårdbruker Per Lein. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård.

Samvirkelaget på Mære

Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra Skogn i andre høgda.

De første år

Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av NKL i Trondheim, slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. At Sparbu arbeidersparebank ble leietaker i forretningsgården fra 1923 gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i 1935 ble siste del av gjelda innløst.

Utvidelser

1930-åra ble en ekspansiv periode for laget. I 1931 ble det oppført et tilbygg som ga større lagringsplass, samtidig som Sparbu e-verk fikk både kontor og verksted i bygget. Ja, det ble til og med plass til distriktslegens kontor der. I 1935 ble det montert kjøleanlegg og innkjøpt maskiner og utstyr slik at laget kunne drifte et kornrenseanlegg. I 1936 kjøpte laget eiendommen Heimstad i Henning der laget sammen med driftige kooperatører i bygda fikk i gang Henning samvirkelag, som ble en filial under Mære-laget, inntil det ble et selvstendig s-lag en gang på 1950-tallet. I 1936 fikk også sandvollingene sitt samvirkelag takket være en gunstig avtale med Mære samvirkelag om levering av varer i kommisjon. Også Sandvollan samvirkelag ble etter noen år en selvstendig bedrift.

Mære samvirkelags forretningsbygg ble revet i 1978. Ny butikk bygd, og i 1991 framsto «Prix på Mære».
Foto: Morten Stene 2006

Fiskemat og Bergitta-sodd

Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved Levanger samvirkelag, og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i 1948 i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere innherredssodd. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis Bergitta Holmsve og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. I 1955 var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg.

Nye koster

I 1962 besluttet laget å gå inn som egen avdeling av Steinkjer Samvirkelag. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på Mære om å slå seg under paraplyen på Steinkjer. Sannsynligheten taler for at det var NKL som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i 1965 og inderøyningen Olav Staberg, som hadde vært bestyrer ved Byafossen samvirkelag kom inn i hans sted. I 1978 ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta.

Prix Mære

Olav Staberg ble siste bestyrer på Mære - men ble med som avdelingsleder på Prix-butikken til han gikk av med pensjon i 2000.

Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i 1991 ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til Prix-butikk, og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993.

Samvirkelagets bestyrere og lagets styrer

Det første styret

Kilder