Mads Wiel (1791–1835): Forskjell mellom sideversjoner
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han vokste opp på det store [[Berby herregård|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | Han vokste opp på det store [[Berby herregård|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | ||
Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880), | Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880). De fikk blant andre barna [[Truels Wiel (1818–1888)|Truels]] (1818–1888) (konsul), [[Anne Bolette Wiel (1818–1895)|Anne Bolette]] (1818–1895) (gift med [[Ole Andreas Stang (1807–1883)|Ole Andreas Stang]]) og [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas M.]] (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til [[Saugbrugsforeningen]]). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Bomullspinneri === | === Bomullspinneri === | ||
{{thumb|Tistedalsfossen maleri Gjøs.png|[[Tistedalsfossen]] med fabrikken, den røde bygningen til høyre for midten.|maler=Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], ant. 1842}} | |||
{{utdypende artikkel|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri}} | {{utdypende artikkel|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri}} | ||
Wiel skal under et studieopphold i [[København]] i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere. | Wiel skal under et studieopphold i [[København]] i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820. | Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820. | ||
Wiel startet i [[1813]] et bomullspinneri ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]] og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. | Wiel startet i [[1813]] et bomullspinneri ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]] og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i. | ||
Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | ||
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller Kongegården | == Wielgården == | ||
{{thumb|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg|Wielgården.|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1946}} | |||
{{utdypende artikkel|Wielgården}} | |||
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården. | |||
Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden. | |||
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.--> | |||
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene [[Karl Johan]], [[Oscar I]], [[Karl XV]] og [[Oscar II]] har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården». <!--Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.--> | |||
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2023 kl. 10:33
Mads Truelsen Wiel (født 18. mars 1791 i Fredrikshald, død 25. november 1835 samme sted) var trelasthandler og industripioner.
Familie
Mads Wiel var sønn av trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd Truels Madsen Wiel (1744–1807) og Elisabeth Sophie Arbo (1758–1792).
Han vokste opp på det store Berbygodset i Enningdalen, som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.
Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880). De fikk blant andre barna Truels (1818–1888) (konsul), Anne Bolette (1818–1895) (gift med Ole Andreas Stang) og Andreas M. (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til Saugbrugsforeningen).
Virke
Familiebedrift
Han var bare 16 år sa faren døde, og mens eldstebroren Johannes Arbo Wiel (1782–1836) overtok herregården og det meste av skoggodset, tok Mads seg av familiens øvrige forretningsvirksomhet. Dette omfattet en rekke skogeiendommer og gårdsbruk i Idd, Aurskog, Rømskog og Eidskog, flere eiendommer i Fredrikshald, reperbane, sjøboder, fartøy, lastetomter, tobakksspinneri, sagbruk, møller, med mer.
Wiel denne virksomheten videre under nødsårene 1807–1814 som følge av Napoleonskrigene og de økonomiske nedgangstidene i 1820-årene.
Bomullspinneri
Utdypende artikkel: Haldens Bomuldsspinderi & Væveri
Wiel skal under et studieopphold i København i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.
Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.
Wiel startet i 1813 et bomullspinneri ved Tistedalsfossen i Tistedalen og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.
Hans Bomuldsfabrique, senere Halden Bomuldspinderi og Haldens Bomuldsspinderi & Væveri startet produksjonen i 1815, som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før den industrielle revolusjon for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.
Wielgården
Utdypende artikkel: Wielgården
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.
Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor Frederik Christopher Gedde som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl.
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården».
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.