Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(liten fix)
(galleri)
Linje 10: Linje 10:


Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].  
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].  
==Bilder fra Riksantikvaren==
<gallery>
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0627.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0628.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0629.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0630.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
</gallery>


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 15. mar. 2014 kl. 14:41

Harald Sunds rekonstruksjon av Mariakirken.
Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet Håkon V Magnusson og dronning Eufemia ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.

Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid[1]. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra Bjørgvin til Oslo.

Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 19611963.

Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.

Bilder fra Riksantikvaren

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker