Marubeni: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kritikk == | == Kritikk == | ||
I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | ||
Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 23:46
Marubeni (japansk: 丸紅) er et multinasjonalt konglomerat i Tokyo, Japan.[1] Selskapet er i Norge kjent som distributør av bilmerket Nissan gjennom selskapet Nissan Norge i Drammen by, og har dessuten hatt virksomheter i sektorer som shipping og petroleum.
Divisjoner
Bilimport
Gjennom Nissan Norge har Marubeni importert bilmerket Nissan til Norge. Administrerende direktør i Nissan Norge var blant andre Yuji Shishime (1993-1997), Takashi Kiso (1997-2001) og Tor E. Halvorsen (2001-?).
Shipping
Marubeni har samarbeidet med Uglandrederiene i Grimstad by.[2]
Petroleum og offshore
Marubeni kunngjorde i 2010 kjøp av deltakerandeler (working interests) i olje- og gassfeltene Oselvar og Enoch fra Noreco.[3] Handelen ble likevel ikke fullført.[4]
Marubeni har samarbeidet med NorLense i Hadsel kommune, Nordland, som har gjennomført oljevernøvelser og -opplæring i Japan.[5]
Kritikk
I likhet med multinasjonale giganter som General Motors er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.[6] Blant andre med henblikk på Marubeni pekte Sosialistisk Opplysningsforbund i 1986 på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til grossist gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.
Tidlig i 1990-årene var handelen mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i Oslo til Dagens Næringsliv, som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første som sist merke seg navnene: Marubeni, Mitsui, Sumitomo, Mitsubishi Corp., C. Itoh og Nissho Iwai. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.][7]
Referanser
- ↑ «Marubeni Corporation» i Store norske leksikon
- ↑ Nerheim, Gunnar & Kristin Øye Gjerde 1996. Uglandrederiene : Verdensvirksomhet med lokale røtter Grimstad: Andreas K.L. Ugland & Johan Jørgen Ugland. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Marubeni Corporation 2010. «Acquisition of Working Interests in the Norwegian North Sea Oil and Gas Fields». Senest endret 30. september. https://www.marubeni.com/en/dbps_data/news/2010/100930e.html
- ↑ Stangeland, Glenn 2011. «Norecos nye topp». Rogalands Avis, 20. august. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ [Gjerstad, Odd], red. 2000. Bygda med verden som marked : Historien om Fiskebøl-lensa gjennom 25 år fortalt til Odd Gjerstad Fiskebøl: NorLense. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Tønnesson, Johan 1986. Er solidaritet mulig? : Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar Oslo: Sosialistisk Opplysningsforbund. Digital versjon på Nettbiblioteket Sider 25-28.
- ↑ Ottesen, Gregers 1992. «Inn med biler, ut med hytter». Dagens Næringsliv, 6. juni. Digital versjon på Nettbiblioteket
Nettsted
|
