Nasjonalgalleriet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nasjonalgalleriet Oslo 2012.jpg| Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata 13 i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] | <onlyinclude>{{thumb|Nasjonalgalleriet Oslo 2012.jpg| Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata 13 i Oslo i 2012. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
'''[[Nasjonalgalleriet]]''' i [[Oslo]] var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet [[1837]] under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på [[Slottet]], som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen. | '''[[Nasjonalgalleriet]]''' i [[Oslo]] var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet [[1837]] under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på [[Slottet]], som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen. | ||
I 1871 bevilget [[Christiania Sparebank]] midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen | I 1871 bevilget [[Christiania Sparebank]] midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen til museet i [[Universitetsgata]] 13, da denne delen av huset ble innviet i 1882. I 2. etasje flyttet Nationalmuseet inn, og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen, opprettet 1877, ble installert i 3. etasje. | ||
Bygningen er oppført etter arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]] tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt [[Adolf Schirmer]], sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen. I nordfløyen ble en stor foredragssal plassert. Påbygget med disse fløyene ble i 1926 tildelt [[Houens diplom]] for god arkitektur. | Bygningen er oppført etter arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]] tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt [[Adolf Schirmer]], sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen. I nordfløyen ble en stor foredragssal plassert. Påbygget med disse fløyene ble i 1926 tildelt [[Houens diplom]] for god arkitektur. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Den lengstsittende leder for galleriet er kunsthistorikeren [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] (1870-1942), som var direktør fra 1908 til 1941. En annen langtsittende direktør var [[Sigurd Willoch]] (1903-1991), som satt i stillingen mellom 1946 og 1973. | Den lengstsittende leder for galleriet er kunsthistorikeren [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] (1870-1942), som var direktør fra 1908 til 1941. En annen langtsittende direktør var [[Sigurd Willoch]] (1903-1991), som satt i stillingen mellom 1946 og 1973. | ||
1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. </onlyinclude> | 1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet ble stengt som museum i januar 2019, og samlingene ble samlet i den nye bygningen for Nasjonalmuseet ved Vestbanen, som åpnet i 2022. Den gamle museumsbygningens skjebne er ikke avgjort (pr. 2023).</onlyinclude> | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Nasjonalgalleriet første byggetrinn.JPG |Motiv fra 1880-tallet: Nasjonalgalleriet, første byggetrinn (midtbygningen).{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring]]|1885}} | Fil:Nasjonalgalleriet første byggetrinn.JPG |Motiv fra 1880-tallet: Nasjonalgalleriet, første byggetrinn (midtbygningen).{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring]]|1885}} | ||
Fil:Houens diplom Nasjonalgalleriet plakett.jpg|Plakett på yttervegg, [[Houens diplom]] 1926.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Universitetsgata Oslo 2009.jpg | Motiv fra Universitetsgata i Oslo, med Nasjonalgalleriet til høyre. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Universitetsgata Oslo 2009.jpg | Motiv fra Universitetsgata i Oslo, med Nasjonalgalleriet til høyre. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nasjonalgalleriets foredragssal 2015.JPG|Motiv fra Nasjonalgalleriets foredragssal i den nordre fløyen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Nasjonalgalleriets foredragssal 2015.JPG|Motiv fra Nasjonalgalleriets foredragssal i den nordre fløyen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Fil:Nasjonalgalleriet Oslo juli 2013.jpg|Inngangspartiet til Nasjonalgalleriet under den store Munch-utstillingen sommeren 2013 ([[Munch 150]]). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Nasjonalgalleriet Oslo juli 2013.jpg|Inngangspartiet til Nasjonalgalleriet under den store Munch-utstillingen sommeren 2013 ([[Munch 150]]). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Utstilling Nasjonalgalleriet våren 2016 Langs kysten banner.jpg|Banner ved Nasjonalgalleriet våren 2016 for utstillingen ''Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870''. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Utstilling Nasjonalgalleriet våren 2016 Langs kysten banner.jpg|Banner ved Nasjonalgalleriet våren 2016 for utstillingen ''Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870''. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* {{arkivportalen|arkiv=no-NMFK_arkiv000000000135|Nasjonalgalleriet}} | * {{arkivportalen|arkiv=no-NMFK_arkiv000000000135|Nasjonalgalleriet}} | ||
[[Kategori: | {{Artikkelkoord|59.91619|N|10.73755|Ø}} | ||
[[Kategori:Kunstmuseer]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1837]] | [[Kategori:Etableringer i 1837]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]] | ||
[[Kategori:Houens diplom]] | [[Kategori:Houens diplom]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 19. jul. 2023 kl. 20:17
Nasjonalgalleriet i Oslo var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet 1837 under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på Slottet, som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen.
I 1871 bevilget Christiania Sparebank midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen til museet i Universitetsgata 13, da denne delen av huset ble innviet i 1882. I 2. etasje flyttet Nationalmuseet inn, og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen, opprettet 1877, ble installert i 3. etasje.
Bygningen er oppført etter arkitekt Heinrich Ernst Schirmer tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt Adolf Schirmer, sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen. I nordfløyen ble en stor foredragssal plassert. Påbygget med disse fløyene ble i 1926 tildelt Houens diplom for god arkitektur.
I 1903 ble disse tre selvstendige institusjonene slått sammen og museet fikk navnet Statens kunstmuseum fram til 1919 da det endelige navnet ble Nasjonalgalleriet.
Den lengstsittende leder for galleriet er kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), som var direktør fra 1908 til 1941. En annen langtsittende direktør var Sigurd Willoch (1903-1991), som satt i stillingen mellom 1946 og 1973.
1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet ble stengt som museum i januar 2019, og samlingene ble samlet i den nye bygningen for Nasjonalmuseet ved Vestbanen, som åpnet i 2022. Den gamle museumsbygningens skjebne er ikke avgjort (pr. 2023).
Galleri
Motiv fra 1880-tallet: Nasjonalgalleriet, første byggetrinn (midtbygningen).Foto: Olaf Martin Peder Væring (1885).
Plakett på yttervegg, Houens diplom 1926.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Universitetsgata i Oslo, med Nasjonalgalleriet til høyre.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nasjonalgalleriets foredragssal i den nordre fløyen.Foto: Stig Rune Pedersen
Griff på taket av Nasjonalgalleriet.Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangspartiet til Nasjonalgalleriet under den store Munch-utstillingen sommeren 2013 (Munch 150).Foto: Stig Rune Pedersen
Banner ved Nasjonalgalleriet våren 2016 for utstillingen Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Gyldendals nye konversasjonsleksikon. 1948.