Nazifisering: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankese...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | '''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | ||
Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[ | Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[Lærerstriden]], [[Den midlertidige kirkeledelse]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]] sprang ut av motstanden mot nazifisering. | ||
For [[Londonregjeringen]] var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble [[Rikspolitiet]] opprettet i [[1943]] for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst. | For [[Londonregjeringen]] var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble [[Rikspolitiet]] opprettet i [[1943]] for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst. | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] |
Sideversjonen fra 11. apr. 2008 kl. 23:17
Nazifisering er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av politiet, skolen og kirken.
Prosessen utløste en holdningskamp, der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og NS-myndighetene. Lærerstriden, Den midlertidige kirkeledelse og Foreldreaksjonen sprang ut av motstanden mot nazifisering.
For Londonregjeringen var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble Rikspolitiet opprettet i 1943 for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.