Nazifisering: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | {{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Selv ikke en trikkebillett skulle man kunne kjøpe uten å få med [[Nasjonal Samling]]s [[solkors]] på kjøpet.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | ||
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett, organisering og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | |||
Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[Lærerstriden]], [[Den midlertidige kirkeledelse]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]] sprang ut av motstanden mot nazifisering. | Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[Lærerstriden]], [[Den midlertidige kirkeledelse]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]] sprang ut av motstanden mot nazifisering. | ||
Linje 6: | Linje 7: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{ikke koord}} |
Nåværende revisjon fra 18. jan. 2017 kl. 11:49
Nazifisering er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett, organisering og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av politiet, skolen og kirken.
Prosessen utløste en holdningskamp, der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og NS-myndighetene. Lærerstriden, Den midlertidige kirkeledelse og Foreldreaksjonen sprang ut av motstanden mot nazifisering.
For Londonregjeringen var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble Rikspolitiet opprettet i 1943 for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.