Nesthorne (Øvre Eiker)

Nesthorne
Sokn:	Haug
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Øvre Eiker
Gnr.:	5
Postnummer:	3300 Hokksund

Nesthorne navne-, og matrikkelgård i Hornebygda i Milesvik fjerding og Haug sogn. Den ligger i Øvre Eiker kommune, på grensen til Nedre Eiker, omtrent fem kilometer øst for Vestfossen og tre kilometer vest for Mjøndalen. Gården er fortsatt samlet som én eiendom.

Navnet

Navnet er blitt skrevet nestæ Horneydh (1485), Neste Hornne (1578), Nesthornne (1621), Nesthorne (1661 og 1723).

Vanlig uttale er «ne2sst-hårne», som også er registrert både av Oluf Rygh og Oddvar Foss.

Siste del av navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. Det første leddet kommer nederste, i motsetning til matrikkelgårdene Horne, som i eldre kilder også kalles «øverste Horne».

Opprinnelse og forhistorie

Høymiddelalderen (1050-1350)

Gården nevnes både i høymiddelalderen og seinmiddelalderen som ett samlet bruk.

Seinmiddelalderen (1350-1500)

I 1485 møttes Asbjørn Olafssøn og Kolbein Thormodssøn på Nesthorne da førstnevnte solgte en kvernefoss i Holmefoss til sistnevnte.

Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647	Fullgård med landskyld 35 lispund, 6 riksdaler i landskatt
Gammel matrikkel	MN xxx med skyld xx lispund
Matrikkel 1838	MN xx med skyld x riksdaler x skilling
Matrikkel 1887	Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre
Areal og antall bruk 2009

Nyere historie

Tidlig nytid (1500-1650)

I 1647 var oppsitteren Claus Nesthorne, som selv eide 10 lispund i gården, mens han skyldte 15 lispund til herr Jens på Modum , 5 lispund til Kyndme(?) og 5 lispund til Haug prestebol.

I 1661 nevnes Jelliseng som underbruk av gården.

I 1680 var oppsitteren Peder Nesthorne, som eide 15 lispund selv og skyldte 15 lispund til Sem og 6 lispund til Haug prestebol.

I 1723 var det to oppsittere på gården, Peder og Halvor. De avlet 1/2 tønne blandkorn, 10 tønner havre og 20 lass høy, og besetningen var tre hester, 11 storfe og 8 sauer. Dessuten hadde gården bekkekverk, antagelig i Skalpebekken, som renner rett forbi gården. Landskylden var 36 lispund, men ble foreslått redusert med 6 lispund.

Bruksnummer i 1887-matrikkelen

• Bnr.1: Skjoldhorne
• Bnr.2: Skjoldaker

Kilder

• Rygh, Oluf: Norske Gaardsnavn, bind V, (Dokumentasjonsprosjektet)
• Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker (Hovedoppgave i norsk ved Universitetet i Oslo 1950)
• DN. II 686
• Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»
• Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326
• Matrikkel 1647
• Matrikkel 1838
• Matrikkel 1887