Nicolai Beer: Forskjell mellom sideversjoner
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
* [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd. | * [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd. | ||
* [[Dalsbergstien]] 1, Kristiania (1922). | * [[Dalsbergstien]] 1, Kristiania (1922). | ||
* Flere | * Flere tomanns- og eneboliger i [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] i Kristiania 1922–1928 (alene og sammen med [[Kristofer Lange]]) | ||
* [[Blindern Studenterhjem]] (1923–25), Aker. | * [[Blindern Studenterhjem]] (1923–25), Aker. | ||
* Boliggruppen i [[Professor Dahls gate]] 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus. | * Boliggruppen i [[Professor Dahls gate]] 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus. | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
Fil:Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Industrigata 21 Oslo Beers villa.jpg|Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Industrigata 21 Oslo Beers villa.jpg|Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 41 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 41 i Oslo (1924, s.m. [[Kristofer Lange]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 45-47 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 45-47 i Oslo (1924, s.m. [[Kristofer Lange]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 37 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 37 i Oslo (1927). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 27 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 27 i Oslo (1928). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Professor Dahls gate 24 Oslo Beer.jpg|Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Professor Dahls gate 24 Oslo Beer.jpg|Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Sofies gate 23 Oslo 2013.JPG|Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Sofies gate 23 Oslo 2013.JPG|Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Nåværende revisjon fra 22. mar. 2023 kl. 11:16
Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er Blindern studenterhjem (1923-25).
Familie
Nicolai Beer var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.
Liv og virke
Nicolai Beer tok middelskolen ved Vestheim skole i Kristiania, og gikk deretter ved Aars og Voss skole, hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha arbeidet en kort periode ved Elektrisk Bureau i den hensikt å bli ingeniør, begynte han fra nyttår 1904 på arkitektlinjen ved Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania. Han studerte videre i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og ved Kunstakademiet i København 1906-1910.
Om utenlandsstudiene sine skrev Beer følgende i sin egen biografi i en 25-års jubileumsbok om 1903-studentene fra 1928:
| Høsten 1905 reiste jeg til Paris for å utdanne mig videre. Den franske akademikerarkitektur viste seg imidlertid - så vel teknisk som estetisk - å være så vesensforskjellig fra norsk bygningskunst, at den vanskelig kunde tenkes overført til våre hjemlige forhold. Jeg bestemte mig derfor til å henlegge studiene til nordligere breddegrader og opholdt mig i årene 1906-1910 i Kjøbenhavn, hvor jeg var elev ved akademiet på Charlottenberg. | ||
Beer hadde kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania i 1914, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.
I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.
Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.
Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.
Beers arbeider
Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet:
- Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd.
- Dalsbergstien 1, Kristiania (1922).
- Flere tomanns- og eneboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1928 (alene og sammen med Kristofer Lange)
- Blindern Studenterhjem (1923–25), Aker.
- Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus.
- Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene Benneches gate 6, Colletts gate 5-7, Laura Gundersens gate 1 og 2B, Louises gate 2-14 og 9, Sofies gate 23-51 og 46-64B, Thereses gate 50-52.
- Setra vei 16, Oslo (1929).
- Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929).
- Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus.
- Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
- Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932).
- Drammensveien 112, Oslo (1932).
- Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932).
- Tidemands gate 1 og 1B (1932).
- Bebyggelsen Heia ved Bygdøy allé / Ottar Birtings gate, Oslo (1933-34).
- Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934).
- Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935).
- Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936).
- 26 funkishus i Ålvik, for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS, 1936-40.
- Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950).
- Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950).
Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark, Ålvik og Høyanger, hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene.
Ettermæle
Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
I Høyanger i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger Nicolai Beers veg.
Galleri Nicolai Beer
Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).Foto: Stig Rune Pedersen
Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921).Foto: Stig Rune Pedersen
Prestegårdsveien 37 i Oslo (1927).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Prestegårdsveien 27 i Oslo (1928).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928).Foto: Stig Rune Pedersen
Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33).Foto: Stig Rune Pedersen
Rekkehus, Industrigata 15 A-D i Oslo (1931).Foto: Stig Rune Pedersen
Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).Foto: Chris Nyborg
Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensveien 112 i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Kristinelundveien 25 i Oslo: Villa Schøning (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Boligområdet Heia, bydel Frogner i Oslo (1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A.Foto: Stig Rune Pedersen
Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 22. 11. 1913: Annonse for Nicolai Beer, som nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen Akersgata 28 i Kristiania.
Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14.
Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927.
- Adressebok for Oslo 1933.
- Adressebok for Oslo 1949.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hvem er Hvem 1948 om Beer.
- Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere, bind 1 , Universitetsforlaget 1982.
- Store Norske Leksikon om Beer.
- Studentene fra 1903 : opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928
- Byantikvaren i Oslo, gul liste.