Nicolai Beer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| | <onlyinclude>{{thumb høyre | Nicolai Beer foto 1903.JPG | Nicolai Beer fotografert i 1903, året han tok examen artium og ble student.|Ukjent, hentet fra 25-års jubileumsbok for 1903-studentene. }} | ||
'''[[Nicolai Beer | Nicolai Sivert Beer]]''' (født i [[Kristiania]] 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) | '''[[Nicolai Beer | Nicolai Sivert Beer]]''' (født i [[Kristiania]] 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er [[Blindern studenterhjem]] (1923-25). </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre| Blindern studenthjem Oslo 2012.jpg|Blindern studenterhjem i Oslo, oppført 1923-25, arkitekt Nicolai Beer.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb|Ålvik funkis 03 220728.jpg|Nicolai Beer tegnet 26 funkisvillaer som ble oppført i Ålvik i Hardanger mellom 1936 og 1940 for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS.|[[Leif-Harald Ruud]]|2022}} | |||
{{thumb høyre| Nicolai Beer gravminne.jpg| Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Nicolai Beer gravminne.jpg| Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Nicolai Beer tok examen artium i 1903, | Nicolai Beer tok middelskolen ved [[Vestheim skole]] i Kristiania, og gikk deretter ved [[Aars og Voss skole]], hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha arbeidet en kort periode ved [[Elektrisk Bureau]] i den hensikt å bli ingeniør, begynte han fra nyttår 1904 på arkitektlinjen ved Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania. Han studerte videre i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og ved Kunstakademiet i København 1906-1910. | ||
Beer hadde | Om utenlandsstudiene sine skrev Beer følgende i sin egen biografi i en 25-års jubileumsbok om 1903-studentene fra 1928: | ||
{{sitat|Høsten 1905 reiste jeg til Paris for å utdanne mig videre. Den franske akademikerarkitektur viste seg imidlertid - så vel teknisk som estetisk - å være så vesensforskjellig fra norsk bygningskunst, at den vanskelig kunde tenkes overført til våre hjemlige forhold. Jeg bestemte mig derfor til å henlegge studiene til nordligere breddegrader og opholdt mig i årene 1906-1910 i Kjøbenhavn, hvor jeg var elev ved akademiet på Charlottenberg.}} | |||
Beer hadde kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania i 1914, først i [[Akersgata]] 28, fra 1915 i [[Øvre Slottsgate]] 14. | |||
I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i [[Karl Johans gate]] 16 og i 1933 i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen. | I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i [[Karl Johans gate]] 16 og i 1933 i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen. | ||
Privat bodde Beer fra 1921 i [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv. | |||
Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner. | |||
== Beers arbeider == | |||
Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet: | Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet: | ||
* Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd. | * [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd. | ||
* Dalsbergstien 1, Kristiania (1922). | * [[Dalsbergstien]] 1, Kristiania (1922). | ||
* Flere tomanns- og eneboliger i [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] i Kristiania 1922–1928 (alene og sammen med [[Kristofer Lange]]) | |||
* [[Blindern Studenterhjem]] (1923–25), Aker. | * [[Blindern Studenterhjem]] (1923–25), Aker. | ||
* Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus. | * Boliggruppen i [[Professor Dahls gate]] 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus. | ||
* Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene Benneches gate 6, Colletts gate 5-7, Laura Gundersens gate 1 og 2B, Louises gate 2-14 og 9, [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] 23-51 og 46-64B, Thereses gate 50-52. | * Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene [[Benneches gate (Oslo)|Benneches gate]] 6, [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 5-7, [[Laura Gundersens gate (Oslo)|Laura Gundersens gate]] 1 og 2B, [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 2-14 og 9, [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] 23-51 og 46-64B, [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 50-52. | ||
* | * [[Setra vei (Oslo)|Setra vei]] 16, Oslo (1929). | ||
* Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929). | * [[Fred. Olsens gate]] 5, Oslo (1929). | ||
* Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus. | * [[Industrigata]] 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus. | ||
* Steplagården, [[Grønland (gate)|Grønland]] 4, Oslo (1932). | * Steplagården, [[Grønland (gate)|Grønland]] 4, Oslo (1932). | ||
* Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932). | * [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 110, Oslo, rekkehus (1932). | ||
* Drammensveien 112, Oslo (1932). | * Drammensveien 112, Oslo (1932). | ||
* Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932). | * Villa Schøning, [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 25, Oslo (1932). | ||
* Tidemands gate 1 og 1B (1932). | * [[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 og 1B (1932). | ||
* Bebyggelsen | * Bebyggelsen ''Heia'' ved [[Bygdøy allé]] / [[Ottar Birtings gate]], Oslo (1933-34). | ||
* Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934). | * [[Dr. Holms vei (Oslo)|Dr. Holms vei]] 7, Besserud, Aker (1934). | ||
* Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935). | * Kontorbygg for [[Union & Co.]], Skien (1935). | ||
* Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936). | * [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 43 / [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936). | ||
*[[Funkishusa på Skjæret|26 funkishus i Ålvik]], for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS, 1936-40. | |||
* Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950). | * Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950). | ||
* Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950). | * Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950). | ||
Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark og | Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i [[Troms og Finnmark fylke|Finnmark]], [[Ålvik (Hardanger)|Ålvik]] og [[Høyanger]], hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Nicolai Beer er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo. | Nicolai Beer er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet. | ||
I [[Høyanger]] i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger [[Nicolai Beers veg]]. | I [[Høyanger]] i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger [[Nicolai Beers veg]]. | ||
| Linje 49: | Linje 58: | ||
== Galleri Nicolai Beer == | == Galleri Nicolai Beer == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18). | Fil:Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Industrigata 21 Oslo Beers villa.jpg|Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Industrigata 21 Oslo Beers villa.jpg|Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 41 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 41 i Oslo (1924, s.m. [[Kristofer Lange]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 45-47 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 45-47 i Oslo (1924, s.m. [[Kristofer Lange]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 37 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 37 i Oslo (1927). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 27 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 27 i Oslo (1928). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Professor Dahls gate 24 Oslo Beer.jpg|Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Professor Dahls gate 24 Oslo Beer.jpg|Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Sofies gate 23 Oslo 2013.JPG|Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Sofies gate 23 Oslo 2013.JPG|Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 56: | Linje 69: | ||
Fil:Grønland 4 i Oslo.JPG|Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932). {{byline|Chris Nyborg}} | Fil:Grønland 4 i Oslo.JPG|Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932). {{byline|Chris Nyborg}} | ||
Fil:Drammensveien 110 Oslo 2013.jpg|Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammensveien 110 Oslo 2013.jpg|Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Drammensveien 110i Oslo inngangsparti.jpg|Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammensveien 110i Oslo inngangsparti.jpg|Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Drammensveien 112 Oslo 2013.jpg|Drammensveien 112 i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammensveien 112 Oslo 2013.jpg|Drammensveien 112 i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tidemands gate 1 Oslo 2013.jpg|Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tidemands gate 1 Oslo 2013.jpg|Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Kristinelundveien 25 Oslo 2015.jpg|[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 25 i Oslo: Villa Schøning (1932).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg|Boligområdet ''Heia'', bydel Frogner i Oslo (1933-34). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg|Boligområdet ''Heia'', bydel Frogner i Oslo (1933-34). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Frognerveien 43 Oslo 2013.jpg|Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A. | Fil:Frognerveien 43 Oslo 2013.jpg|Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Eckersbergs gate 12B Oslo 2013.jpg|Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Eckersbergs gate 12B Oslo 2013.jpg|Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 1913 annonse Beer.JPG|Faksimile Aftenposten 22. 11. 1913: Annonse for Nicolai Beer, som nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen [[Akersgata]] 28 i Kristiania. | |||
Fil:Faksimile Aftenposten 1915 annonse arkitekt Beer.JPG|Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14. | Fil:Faksimile Aftenposten 1915 annonse arkitekt Beer.JPG|Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14. | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 1916 bryllup Beer.JPG|Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag. | Fil:Faksimile Aftenposten 1916 bryllup Beer.JPG|Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag. | ||
| Linje 71: | Linje 85: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/193/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/193/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49279/177/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1949]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49279/177/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1949]. | ||
* | *{{folketelling|pf01053257046782|Nicolai Sivert Beer|1885|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01037045149005|Nicolai Sivert Beer|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0039.html Hvem er Hvem 1948 om Beer]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0039.html Hvem er Hvem 1948 om Beer]. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/aa5174b90099d2b8a9bc105baa7fad80?index=3#14 Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere, bind 1 , Universitetsforlaget 1982]. | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/aa5174b90099d2b8a9bc105baa7fad80?index=3#14 Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere, bind 1 , Universitetsforlaget 1982]. | ||
*[http://snl.no/Nicolai_Sivert_Beer Store Norske Leksikon om Beer]. | *[http://snl.no/Nicolai_Sivert_Beer Store Norske Leksikon om Beer]. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206029#47 ''Studentene fra 1903 : opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928'' ] | |||
*[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/gul_liste/ Byantikvaren i Oslo, gul liste]. | *[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/gul_liste/ Byantikvaren i Oslo, gul liste]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037045149005|Nicolai Beer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Beer,Nicolai}} | {{DEFAULTSORT:Beer,Nicolai}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. mar. 2023 kl. 11:16
Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er Blindern studenterhjem (1923-25).
Familie
Nicolai Beer var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.
Liv og virke
Blindern studenterhjem i Oslo, oppført 1923-25, arkitekt Nicolai Beer.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Nicolai Beer tegnet 26 funkisvillaer som ble oppført i Ålvik i Hardanger mellom 1936 og 1940 for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Nicolai Beer tok middelskolen ved Vestheim skole i Kristiania, og gikk deretter ved Aars og Voss skole, hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha arbeidet en kort periode ved Elektrisk Bureau i den hensikt å bli ingeniør, begynte han fra nyttår 1904 på arkitektlinjen ved Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania. Han studerte videre i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og ved Kunstakademiet i København 1906-1910.
Om utenlandsstudiene sine skrev Beer følgende i sin egen biografi i en 25-års jubileumsbok om 1903-studentene fra 1928:
| Høsten 1905 reiste jeg til Paris for å utdanne mig videre. Den franske akademikerarkitektur viste seg imidlertid - så vel teknisk som estetisk - å være så vesensforskjellig fra norsk bygningskunst, at den vanskelig kunde tenkes overført til våre hjemlige forhold. Jeg bestemte mig derfor til å henlegge studiene til nordligere breddegrader og opholdt mig i årene 1906-1910 i Kjøbenhavn, hvor jeg var elev ved akademiet på Charlottenberg. | ||
Beer hadde kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania i 1914, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.
I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.
Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.
Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.
Beers arbeider
Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet:
- Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd.
- Dalsbergstien 1, Kristiania (1922).
- Flere tomanns- og eneboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1928 (alene og sammen med Kristofer Lange)
- Blindern Studenterhjem (1923–25), Aker.
- Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus.
- Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene Benneches gate 6, Colletts gate 5-7, Laura Gundersens gate 1 og 2B, Louises gate 2-14 og 9, Sofies gate 23-51 og 46-64B, Thereses gate 50-52.
- Setra vei 16, Oslo (1929).
- Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929).
- Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus.
- Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
- Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932).
- Drammensveien 112, Oslo (1932).
- Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932).
- Tidemands gate 1 og 1B (1932).
- Bebyggelsen Heia ved Bygdøy allé / Ottar Birtings gate, Oslo (1933-34).
- Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934).
- Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935).
- Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936).
- 26 funkishus i Ålvik, for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS, 1936-40.
- Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950).
- Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950).
Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark, Ålvik og Høyanger, hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene.
Ettermæle
Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
I Høyanger i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger Nicolai Beers veg.
Galleri Nicolai Beer
Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).Foto: Stig Rune Pedersen
Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921).Foto: Stig Rune Pedersen
Prestegårdsveien 37 i Oslo (1927).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Prestegårdsveien 27 i Oslo (1928).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928).Foto: Stig Rune Pedersen
Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33).Foto: Stig Rune Pedersen
Rekkehus, Industrigata 15 A-D i Oslo (1931).Foto: Stig Rune Pedersen
Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).Foto: Chris Nyborg
Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensveien 112 i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Kristinelundveien 25 i Oslo: Villa Schøning (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Boligområdet Heia, bydel Frogner i Oslo (1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A.Foto: Stig Rune Pedersen
Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 22. 11. 1913: Annonse for Nicolai Beer, som nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen Akersgata 28 i Kristiania.
Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14.
Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927.
- Adressebok for Oslo 1933.
- Adressebok for Oslo 1949.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hvem er Hvem 1948 om Beer.
- Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere, bind 1 , Universitetsforlaget 1982.
- Store Norske Leksikon om Beer.
- Studentene fra 1903 : opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928
- Byantikvaren i Oslo, gul liste.