Nobels gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Nobels gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb|Nobels gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] i Oslo, bydel Frogner, går mellom [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] (Ring 2) og jernbanelinjen ved [[Skarpsno]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Hjørungavåggata]], [[Elisenbergveien]], [[Bygdøy allé]], [[Eckersbergs gate]] og [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]].
{{thumb|Nobels gate fra Halvdan Svartes gate.JPG|Nobels gate sett fra Frognerveien/Halvdan Svartes gate. De største trærne kan være rester av Frogners gårdsallé.|Chris Nyborg|2013}}
[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] i [[Oslo]], [[Bydel Frogner]], går fra [[Frognerveien]] der den møter [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] (Ring 2) til jernbanelinjen ved [[Skarpsno]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Hjørungavåggata (Oslo)|Hjørungavåggata]], [[Elisenbergveien]], [[Bygdøy allé]], [[Eckersbergs gate]] og [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]].


Gata ble navngitt etter Alfred Nobel (1832-96) i 1901. Tidligere het den ''Frognergaden''. Den var hovedvei opp til [[Frogner hovedgård]].  
Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til [[Frogner hovedgård]] og ble kalt ''Frognerveien'', men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården [[Frogner hovedgård|Frogner]] ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende [[Frognerveien]]. Gårdsalleen fikk navnet ''Frognergaden'', et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle ''Kongeveien'' vestover fra Oslo. Deler av [[Dalsbergstien]], [[Underhaugsveien]] og [[Professor Dahls gate]] inngikk i middelalderveien, og videre fra [[Vestkanttorget]] til [[Frogner plass]] fulgte den ''[[Frognerhøiveien]]'', til denne veien ble regulert bort i 1888.


De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden.
De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann [[Hans Nobel]] (1657–1732), men dette er ikke riktig.


* Nr. 16: [[Sverige]]s ambassade, oppført 1956, arkitekt Gösta Wilman.
Delen nedenfor Drammensveien mot jernbanetrasen ble lagt over området til løkkeeiendommen [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]].
* Nr. 28: [[USA]]s ambassadørbolig.
* Nr. 32: [[Vigeland-museet]].
* Nr. 45: [[Hellas]]' ambassade.


== Galleri ==
I forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i [[Frognerparken]] med sjøfarts- og fiskeutstillinga på [[Skarpsno]].
<gallery>
 
Fil: Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg|Nobels gate 16: Sveriges ambassade. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
==Eiendommer==
Fil:Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|Nobels gate 32: [[Vigeland-museet]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
</gallery>
{|class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Type
!Historie
!Bilde
|-
|1b
|1932
|Bolighus
|
|
|-
|1c
|1932
|Bolighus
|
|
|-
|1d
|1932
|Bolighus
|
|
|-
|1e
|1932
|Bolighus
|
|
|-
|1f
|1932
|Rekkehus
|
|
|-
|1g
|1932
|Rekkehus
|
|
|-
|2
|1933
|Rekkehus
|
|
|-
|2b
|1933
|Rekkehus
|
|
|-
|2c
|1933
|Rekkehus
|
|
|-
|2d
|1933
|Rekkehus
|
|
|-
|3
|1857
|Løkkebygning
|Driftsbygning på [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]], ombygd til moderne bolig i 1930-åra.
|[[Fil:Nøisomhed løkke Frogner.jpg|100px]]
|-
|5
|1930
|Bygård
|Frittstående bygård.
|
|-
|6
|1928
|Villa
|Murvilla, nordisk [[nyrenessanse]]. Oppført for grosserer [[Trygve Andvord]], ark. [[Yngvar Riis]].
|
|-
|8
|1933
|Bygård
|Frittstående murgård.
|
|-
|10
|1917
|Bolighus
|
|
|-
|11
|1929
|Villa
|Murvilla.
|rowspan="3" align="left" |[[Fil:Nobels gate fra Drammensveien.jpg|100px]]
|-
|13
|1920
|Villa
|Murvilla oppført av og for forfatteren [[Arthur Omre]].
|-
|15
|1924
|Villa
|Murvilla.
|-
|16
|1956
|
|[[Sveriges ambassade]]. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka [[Langeløkken]] her.
|[[Fil:Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg|100px]]
|-
|17
|1933
|Bygård
|Hybelhus i fem etasjer i [[funksjonalisme]], ark. [[Olav Schjøll]].
|
|-
|18
|omrk. 1900
|Bygård
|Murgård.
|
|-
|18
|1905
|Bygård
|
|
|-
|20
|1929
|Bygård
|Leiegård i [[funksjonalisme]] i upisset tegl, ark. Egil Haanshuus
|
|-
|21
|1933
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Just Borthen]]& [[Paul Eugen Brandtzeg]]
|
|-
|22
|1929
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]] med [[klassisisme|klassisitiske trekk]]. Leiegård. Ark. Egil Hanshuus.
|
|-
|28
|1909–1911
|Villa
|[[USA]]s ambassadørbolig, [[Villa Otium]]. Villa i [[jugendstil]], ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Oppført for direktør [[Hans Olsen (1859–1951)]], som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom [[Eckersbergs gate]], [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]] og [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]]. Tidligere sto løkkehuset på [[Otium (løkke)|Otium]] her, derav navnet på villaen.
|[[Fil:Otium løkke.jpg|100px]]<br>[[Fil:Villa Otium.jpg|100px]]
|-
|31
|omkr. 1870–1900
|Bygård
|Murgård
|
|-
|32
|1925/1931
|Institusjon
|[[Vigeland-museet]]. Ark. [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]].
|[[Fil:Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|100px]]
|-
|33b
|1860
|Løkkebygning
|[[Solheim (løkke)|Solheim]], våningshus i [[sveitserstil]]. Statsminister [[Johan Sverdrup]] bodde her mellom 1865 og 1878.
|[[Fil:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|33c
|1890
|Arresthus/bolighus
|Oppført som fyllearrest for [[Frogner politistasjon]]. Ombygd til bolig 1982.
|
|-
|35
|1936
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]] i upusset tegl, ark. [[Tormod Hustad]]
|
|-
|37
|1929–1930
|Boligblokk
|Ark. [[Eindride Slaatto]].
|
|-
|41
|1916
|Villa
|Ark. [[Kristen Rivertz]].
|
|-
|43
|1916
|Villa
|Oppført for forlagsbokhandler [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)|Johan Martin Stenersen]], ark. [[Kristen Rivertz]].
|
|-
|45
|1916
|Villa
| Oppført for skipsreder [[Hjelm Waage]], ark. [[Kristen Rivertz]]. Idag [[Hellas' ambassade]].
|[[Fil:Nobels gate 45 i Oslo.JPG|100px]]
|}


==Kilder==
==Kilder==
* {{Oslo byleksikon 2000}}
* {{Oslo byleksikon 2000}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Lars Roede: ''Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård.'' Pax forlag, Oslo 2012, s. 39–43.
* Den enklet eiedem på [[Kulturminnesøk]]
{{artikkelkoord|59.92307|N|10.70214|Ø}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2023 kl. 14:49

Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Nobels gate sett fra Frognerveien/Halvdan Svartes gate. De største trærne kan være rester av Frogners gårdsallé.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Nobels gate i Oslo, Bydel Frogner, går fra Frognerveien der den møter Halvdan Svartes gate (Ring 2) til jernbanelinjen ved Skarpsno. Den krysser eller er tilstøtende til Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimsgata.

Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til Frogner hovedgård og ble kalt Frognerveien, men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården Frogner ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende Frognerveien. Gårdsalleen fikk navnet Frognergaden, et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle Kongeveien vestover fra Oslo. Deler av Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate inngikk i middelalderveien, og videre fra Vestkanttorget til Frogner plass fulgte den Frognerhøiveien, til denne veien ble regulert bort i 1888.

De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann Hans Nobel (1657–1732), men dette er ikke riktig.

Delen nedenfor Drammensveien mot jernbanetrasen ble lagt over området til løkkeeiendommen Nøisomhed.

I forbindelse med Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i Frognerparken med sjøfarts- og fiskeutstillinga på Skarpsno.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1b 1932 Bolighus
1c 1932 Bolighus
1d 1932 Bolighus
1e 1932 Bolighus
1f 1932 Rekkehus
1g 1932 Rekkehus
2 1933 Rekkehus
2b 1933 Rekkehus
2c 1933 Rekkehus
2d 1933 Rekkehus
3 1857 Løkkebygning Driftsbygning på Nøisomhed, ombygd til moderne bolig i 1930-åra. Nøisomhed løkke Frogner.jpg
5 1930 Bygård Frittstående bygård.
6 1928 Villa Murvilla, nordisk nyrenessanse. Oppført for grosserer Trygve Andvord, ark. Yngvar Riis.
8 1933 Bygård Frittstående murgård.
10 1917 Bolighus
11 1929 Villa Murvilla. Nobels gate fra Drammensveien.jpg
13 1920 Villa Murvilla oppført av og for forfatteren Arthur Omre.
15 1924 Villa Murvilla.
16 1956 Sveriges ambassade. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka Langeløkken her. Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg
17 1933 Bygård Hybelhus i fem etasjer i funksjonalisme, ark. Olav Schjøll.
18 omrk. 1900 Bygård Murgård.
18 1905 Bygård
20 1929 Bygård Leiegård i funksjonalisme i upisset tegl, ark. Egil Haanshuus
21 1933 Bygård Murgård i funksjonalisme. Ark. Just Borthen& Paul Eugen Brandtzeg
22 1929 Bygård Murgård i funksjonalisme med klassisitiske trekk. Leiegård. Ark. Egil Hanshuus.
28 1909–1911 Villa USAs ambassadørbolig, Villa Otium. Villa i jugendstil, ark. Henrik Bull. Oppført for direktør Hans Olsen (1859–1951), som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom Eckersbergs gate, Solheimsgata og Hafrsfjordsgata. Tidligere sto løkkehuset på Otium her, derav navnet på villaen. Otium løkke.jpg
Villa Otium.jpg
31 omkr. 1870–1900 Bygård Murgård
32 1925/1931 Institusjon Vigeland-museet. Ark. Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Vigeland-museet Oslo 2014.jpg
33b 1860 Løkkebygning Solheim, våningshus i sveitserstil. Statsminister Johan Sverdrup bodde her mellom 1865 og 1878. Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg
33c 1890 Arresthus/bolighus Oppført som fyllearrest for Frogner politistasjon. Ombygd til bolig 1982.
35 1936 Bygård Murgård i funksjonalisme i upusset tegl, ark. Tormod Hustad
37 1929–1930 Boligblokk Ark. Eindride Slaatto.
41 1916 Villa Ark. Kristen Rivertz.
43 1916 Villa Oppført for forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen, ark. Kristen Rivertz.
45 1916 Villa Oppført for skipsreder Hjelm Waage, ark. Kristen Rivertz. Idag Hellas' ambassade. Nobels gate 45 i Oslo.JPG

Kilder


Koordinater: 59.92307° N 10.70214° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nobels_gate_(Oslo)&oldid=1808457»