Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
|altnavn=Mattistorpet|ryddet=ca. 1800|bilde=Nystellet gnr. 7 husmannsplass Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Våningshuset på Nystellet der Einar Teodorsen bodde. Lønna var plantet av han. {{Byline|[[Rudolf Bråten]]|1977}}}} | |altnavn=Mattistorpet|ryddet=ca. 1800|bilde=Nystellet gnr. 7 husmannsplass Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Våningshuset på Nystellet der Einar Teodorsen bodde. Lønna var plantet av han. {{Byline|[[Rudolf Bråten]]|1977}}}} | ||
{{thumb|Nystellet gnr. 7 2020 Kongsvinger.jpg|Fritidseiendommen Nystellet. Lønna til Einar Teodorsen står her fortsatt like fin.|Per Tore Broen (2020}} | {{thumb|Nystellet gnr. 7 2020 Kongsvinger.jpg|Fritidseiendommen Nystellet. Lønna til Einar Teodorsen står her fortsatt like fin.|Per Tore Broen (2020}} | ||
'''[[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)|Nystellet]]''' som opprinnelig var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere småbruk under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], ble ryddet like før 1800 av svenske Mattis Andersen (1749 – 1824) som var smed''',''' og i gammel tid ble plassen kalt Mattistorpet. Mattis hadde vært gift før og hadde som enkemann giftet seg med Karen Matea Pedersdatter (1759 – 1830). De hadde datteren Kari født 1795 og sønnene Peder og Anders som hadde plassen etter tur. | '''[[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)|Nystellet]]''' som opprinnelig var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere småbruk under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], ble ryddet like før 1800 av svenske Mattis Andersen (1749 – 1824) som var smed''',''' og i gammel tid ble plassen kalt Mattistorpet. Mattis hadde vært gift før og hadde som enkemann giftet seg med Karen Matea Pedersdatter (1759 – 1830). De hadde datteren Kari født 1795 og sønnene Peder og Anders som hadde plassen etter tur. | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
Peder Mattisen født 1797 og den ett år yngre kona Sigrid Torsdatter fra Pramhussæteren hadde fire sønner, men ingen av dem tok over etter faren. I stedet ble det broren, Anders Mattisen (1805 – 1901) som overtok som husmann på Nystellet. | Peder Mattisen født 1797 og den ett år yngre kona Sigrid Torsdatter fra Pramhussæteren hadde fire sønner, men ingen av dem tok over etter faren. I stedet ble det broren, Anders Mattisen (1805 – 1901) som overtok som husmann på Nystellet. | ||
I sitt først ekteskap var Anders gift med Kari Andersdatter (1807 – 1862) fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]], og i årene fram til 1845 fikk de fire jenter og seks gutter. Som enkemann giftet Anders seg på nytt i 1872 med enke Olia Arnesdatter (1825 – 1915) fra [[ | I sitt først ekteskap var Anders gift med Kari Andersdatter (1807 – 1862) fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]], og i årene fram til 1845 fikk de fire jenter og seks gutter. Som enkemann giftet Anders seg på nytt i 1872 med enke Olia Arnesdatter [[Linnerud under Lier|Linnerud]] (1825 – 1915) fra [[Steinbråten under Lier|Steinbråten]]. | ||
I 1865 hadde de 4 kyr, 9 sauer og 1 gris på Nystellet. Det ble 3 sådd vel 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] korn og satt 2 tønner poteter. I 1875 kunne de fø 3 kyr og 5 sauer, så noe mer korn og sette samme mengde poteter som ti år før. | I 1865 hadde de 4 kyr, 9 sauer og 1 gris på Nystellet. Det ble 3 sådd vel 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] korn og satt 2 tønner poteter. I 1875 kunne de fø 3 kyr og 5 sauer, så noe mer korn og sette samme mengde poteter som ti år før. | ||
Sideversjonen fra 21. aug. 2021 kl. 08:20
| Nystellet | |
|---|---|
| |
| Våningshuset på Nystellet der Einar Teodorsen bodde. Lønna var plantet av han. Foto: Rudolf Bråten (1977).
| |
| Alt. navn: | Mattistorpet |
| Rydda: | ca. 1800 |
| Utskilt: | 1950 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | 15 |
| Type: | Fritidseiendom (tidligere småbruk og husmannsplass) |
Nystellet som opprinnelig var en husmannsplass og senere småbruk under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune, ble ryddet like før 1800 av svenske Mattis Andersen (1749 – 1824) som var smed, og i gammel tid ble plassen kalt Mattistorpet. Mattis hadde vært gift før og hadde som enkemann giftet seg med Karen Matea Pedersdatter (1759 – 1830). De hadde datteren Kari født 1795 og sønnene Peder og Anders som hadde plassen etter tur.
Peder Mattisen født 1797 og den ett år yngre kona Sigrid Torsdatter fra Pramhussæteren hadde fire sønner, men ingen av dem tok over etter faren. I stedet ble det broren, Anders Mattisen (1805 – 1901) som overtok som husmann på Nystellet.
I sitt først ekteskap var Anders gift med Kari Andersdatter (1807 – 1862) fra Ladderud, og i årene fram til 1845 fikk de fire jenter og seks gutter. Som enkemann giftet Anders seg på nytt i 1872 med enke Olia Arnesdatter Linnerud (1825 – 1915) fra Steinbråten.
I 1865 hadde de 4 kyr, 9 sauer og 1 gris på Nystellet. Det ble 3 sådd vel 1½ tønne korn og satt 2 tønner poteter. I 1875 kunne de fø 3 kyr og 5 sauer, så noe mer korn og sette samme mengde poteter som ti år før.
I 1900 er Anders som nå er 95 år og kona Olea ”Føderaadsmand og - kone ” på Nystellet, mens stesønnen Teodor Isaksen som er Oleas sønn fra forrige ekteskap, har overtatt som "Husmand med Jord" etter Anders. Teodor født 1856 og kona Mathilde Kareliusdatter (1866 – 1949) fra Kurud har ved denne folketellingen seks barn
Ved folketellingen i 1910 bor mor Olea fortsatt sammen med Teodor og hans familie hvor barnetallet nå er økt med fire siden forrige telling, og de skulle året etter få enda et barn, Einar.
Sønnen Bergenius (1895 – 1982) overtok plassen etter faren og giftet seg i 1930 med Inga Antonette Paulsdatter Krog født i Bodø og kjøpte Nystellet i 1950.
Rudolf Bråten skriver at da han var her i 1977, bodde Einar Teodorsen født 1911, den yngste av Bergenius søsken, her fast og var eier av plassen. Da var åkrene gjenplantet med skog.
Nystellet ligger sydvest for Høibyvegen, ikke langt fra Kalvbergtjennet med Kalvberget som nærmeste nabo. Det går nå skogsbilvei fram til Nystellet.
| 15 | Nystellet | 0 mark 80 øre | Berger Nystellet |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket s.191.
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. Solør-Värmland finnkulturforening. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Anders Mattisen, Nystellet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anders Mathisen, Pladsen Nystellet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anders Maties., Nystellet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Teodor Isaksen Nystellet, Nystellet i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Theodor Isaksen, Nystellet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet