Linnerud under Lier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linnerud
Først nevnt: 1856
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass

Husmannsplassen Linnerud i tidligere Vinger kommune var en liten plass som var bebodd i bare noen få år. Plassen lå på samme skogteig som Skjæret og Sollia. Teigen som den gangen lå under Sigernes, ble senere en del av Lier gnr 24/1.

De første vi kjenner til her er innerst Ole Larsen og hans familie. Ole født i 1825 på Børslungsæter var sønn av Lars Eriksen og Marthe Andersdatter Kinniainen som senere var i Vestaberg søndre. Ole hadde i 1850 giftet seg med Berte Olsdatter født i 1825 fra Djupdalen og var datter av Ole Toresen og Mari Pedersdatter Vaissinen. Berte og Ole hadde barna Marthea født i 1850 i Vestaberg, Olia i 1853 på Sørli og Ole her på Linnerud i 1856. Samme året som sønnen Ole ble født, døde faren: "Omkom under arbeid sandgrav hvis ovende faldt ned på ham". Enka flyttet med sine tre mindreårige barn til Råliteigen og giftet seg på nytt i 1861.

Etter dem var Isak Torsen (1825 – 1870) og Berte Olsdatter giftet seg om og Olia Arnesdatter (1825 – 1915) på Linnerud. Isak var født på Brenna under Skansgården og hadde vokst opp i Fåfenga, mens Olia var født på Steinbråten nær ved.

Ekteparet hadde barna Arne (1853 – 1938), Theodor født i 1856 og Maren i 1860. Ingen av barna var født her.

Ved folketellingen i 1865 er det to våningshus i Linnerud. I det ene bor Olia, Isak og deres tre barn, og i det andre Arne Arnesen og Anne Hansdatter som tidligere var i Justis.

Isak Torsen er husmann med jord på Linnerud i 1865, mens Arne og Anne ”Bruger en Del av Pladsen som Føderaad". De to husholdningene har til sammen 2 kyr, sådd 1 skjeppe havre, 2 skjepper blandkorn og 1 satt tønne poteter.

Anne døde på Linnerud i 1868 og Arne i 1879 på Tjernsli øvre på Grønnerud. Isak Torsen døde i 1870 - 45 år gammel, og Olia giftet seg på ny i 1872 med enkemann Anders Mattisen fra Nystellet.

I 1875 var Linnerud fraflyttet.

Kilder og litteratur