Odd Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
(bm) |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Odd Nansen foto.jpg|Odd Nansen.|Hentet fra ''Studentene fra 1920'' (1948)}} | ||
'''[[Odd Nansen]]''' (født i [[Bærum]] | '''[[Odd Nansen]]''' (født 6. desember 1901 i [[Bærum]], død 27. juni 1973) var arkitekt, blant annet kjent for utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. Han videreførte det humanitære engasjementet til sin far, [[Fridtjof Nansen]], og stiftet blant annet [[Nansenhjelpen]] i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og [[Eva Nansen]], født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene Egil Nansen og Siri Jemtland, som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Moren var datter av professor [[Michael Sars]] (1805-1869), niese av dikteren [[Johan Sebastian Welhaven]] (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen [[Georg Ossian Sars]] (1837-1927) | Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og [[Eva Nansen]], født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene [[Egil Nansen]] (1931-2017) og [[Siri Jemtland]], som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Datteren [[Marit Greve|Marit]] (1928-2021) var gift med diplomaten og pressemannen [[Tim Greve (1926–1986)|Tim Greve]] (1926–1986). Moren var datter av professor [[Michael Sars]] (1805-1869), niese av dikteren [[Johan Sebastian Welhaven]] (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen [[Georg Ossian Sars]] (1837-1927) og historikeren [[Ernst Sars]] (1835-1917). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre| Fornebu terminalbygningen eksteriør 2009.jpg| Oslo Lufthavn Fornebu, terminalbygningen, tegnet av Odd Nansen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Fornebu terminalbygningen eksteriør 2009.jpg| Oslo Lufthavn Fornebu, terminalbygningen, tegnet av Odd Nansen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Nansen vokste opp på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han begynte på arkitekturlinja på [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim | Nansen vokste opp på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han tok examen artium i 1920 og begynte deretter på arkitekturlinja på [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim. Under og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Mellom 1927 og 1930 arbeidet han i USA. | ||
I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Odd Nansen gravminne.jpg|Odd Nansen er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
I et minneord over Odd Nansen i [[Aftenposten]] 28. juni 1973 (redaksjonell, usignert) ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier. ... Som de virkelig store mennesker var Odd Nansen beskjeden. For ham gjaldt det saken, ikke personlig anseelse - men hvordan skulle han unngå den?}} | |||
{{sitat|Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier.}} | |||
Odd Nansen er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum. | Odd Nansen er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget på [[Blaker skanse]] har navn etter arkitekt Odd Nansen. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget på [[Blaker skanse]] har navn etter arkitekt Odd Nansen. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | ||
Fil:Odd Nansens vei Bærum 2016.jpg|Motiv fra [[Odd Nansens vei]] på Fornebu.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | Fil:Odd Nansens vei Bærum 2016.jpg|Motiv fra [[Odd Nansens vei]] på Fornebu.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*''Studentene fra 1920''. Utg. Bokkomitéen. no. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102648090}}. | |||
* | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning Gaute Baalsrud: «Odd Nansen» i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning Gaute Baalsrud i Norsk biografisk leksikon | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0404.html Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0404.html Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973] | ||
*''«Odd Nansen er død». Aftenposten 1973.06.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730628_114_289_1}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 14:30
Odd Nansen (født 6. desember 1901 i Bærum, død 27. juni 1973) var arkitekt, blant annet kjent for utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu. Han videreførte det humanitære engasjementet til sin far, Fridtjof Nansen, og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940.
Familie
Odd Nansen var sønn av Fridtjof Nansen (1861–1930) og Eva Nansen, født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene Egil Nansen (1931-2017) og Siri Jemtland, som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Datteren Marit (1928-2021) var gift med diplomaten og pressemannen Tim Greve (1926–1986). Moren var datter av professor Michael Sars (1805-1869), niese av dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927) og historikeren Ernst Sars (1835-1917).
Liv og virke
Nansen vokste opp på Polhøgda i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han tok examen artium i 1920 og begynte deretter på arkitekturlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim. Under og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg. Mellom 1927 og 1930 arbeidet han i USA.
I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu.
I 16. januar 1942 ble Nansen fengslet av tyskerne som «kongegissel» (antatt venn av kongefamilien) og satt først på Grini fangeleir og 30. september 1943 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland hvor han satt krigen ut.
Etter krigen arbeidet Nansen og hans arkitektkontor særlig med utvikling av industrianlegg og næringseiendommer, blant annet Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Siemens-anlegget på Linderud i Oslo. I tillegg ble bygningene til hovedflyplassen på Fornebu ferdigstilt i 1964.
Nansen hadde et bredt et humanitært engasjement og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. I 1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av World Association of World Federalists.
Odd Nansen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1970.
Ettermæle
I et minneord over Odd Nansen i Aftenposten 28. juni 1973 (redaksjonell, usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier. ... Som de virkelig store mennesker var Odd Nansen beskjeden. For ham gjaldt det saken, ikke personlig anseelse - men hvordan skulle han unngå den? | ||
Odd Nansen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Odd Nansens vei på Fornebu fikk navn etter ham i 2008.
Galleri
Nansenbygget på Blaker skanse har navn etter arkitekt Odd Nansen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Motiv fra Odd Nansens vei på Fornebu.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Kilder og referanser
- Studentene fra 1920. Utg. Bokkomitéen. no. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gaute Baalsrud: «Odd Nansen» i Norsk biografisk leksikon.
- Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973
- «Odd Nansen er død». Aftenposten 1973.06.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.