Oksbakken (Østre Toten gnr. 218): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Oksbakken''' var tidligere en gard i Almenningens lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. I dag er alle husa på Oksbakken borte, og den tilhørende Oksbakkvollen er plantet igjen med granskog. Oksbakken ligger ca fire kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], vest for [[Hongsætra]] og [[Tjuvåskampen]] og nord for [[Langsætra]] og [[Hutjernet]]. Korsbekken renner forbi Oksbakken og ut i Hutjernet.
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = Oksbakken
| bilde        = Oksbakken_husa.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = Else Bergsjøbrenden foran våningshuet på Oksbakken.
| altnavn      = Oxbakken
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| sted          = Totenåsen
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 218
| bnr          =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}


Det første bykselsbrevet på Oksbakken ble skrevet til Lars Olsen 9. mars 1756, av fogd Peter Dorff. Dette etter at en forordning fra 1752 la til rette for nyrydning flere steder i almenningen. Lars Olsen overdro raskt sin rydning på Oksbakken til Jon Mikkelsen. Det oppsto en del misnøye rundt disse nyrydningene. Sæterfolket mente nyrydderne tok seg vel til rette, og lensmannen mente det måtte være for kaldt for korndyrking, samt at plassene ble for små.  
{{thumb|Oksbakken.jpeg|Restene av et hus på Oksbakken. Husene her ble revet en gang på 1970-tallet.|Inger-Marit Østby}}
{{thumb|Oksbakken2.jpeg|Oksbakkvollen ble plantet igjen tidlig på 1990-tallet.|Inger-Marit Østby}}
{{thumb|Beck Oksbakken.jpg|Bilde av hvilebrakka på Oksbakken, som særlig er i bruk under sausanking.|Ole Anders Beck}}
'''[[Oksbakken (Østre Toten gnr. 218)|Oksbakken]]''' er en matrikkelgard (gnr. 218) i Toten almenning lodd 3 på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. I dag er alle husa på Oksbakken borte, og den tilhørende Oksbakkvollen er plantet igjen med granskog. Oksbakken ligger ca. fire kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], vest for [[Hongsætra]] og [[Tjuvåskampen]] og nord for [[Langsætra]] og [[Hutjernet]]. Korsbekken renner forbi Oksbakken og ut i Hutjernet.


I likhet med flere andre nybyggerplasser Totenåsen, var Oksbakken skyldsatt opp gjennom 1700-tallet, men ikke kjøpt av brukerne. I 1805 byr brukerne, et ektepar på 20 år, 30 riksdaler for Oksbakken.
Det første [[Leksikon:Bygselbrev|bygselsbrevet]] på Oksbakken ble skrevet til Lars Olsen 9. mars 1756, av fogd Peter Dorff. Dette etter at en forordning fra 1752 la til rette for nyrydding flere steder i allmenningen. Lars Olsen overdro raskt sin rydning på Oksbakken til Jon Mikkelsen. Det oppsto en del misnøye rundt disse nyrydningene. Sæterfolket mente nyrydderne tok seg vel til rette, og lensmannen mente det måtte være for kaldt for korndyrking, samt at plassene ble for små.  
Folketellingen fra 1865 viser at det har vært minst to husholdninger på Oksbakken, der begge brukerne har vært selveiere. Dette understøttes av at Oksbakken 1 ble kjøpt inn av almenningen i 1909 og Oksbakken 2 ble kjøpt inn 1910. Disse to stedene var på til sammen 134 dekar. Etter krav om ekspropriasjon ble likevel Oksbakken solgt igjen i 1930-åra, antakeligvis som et samlet bruk.  


Det var fastboende på Oksbakken i hvert fall fram til 1960-åra. Da ble gården drevet av Else og Anders Bergsjøbrenden. De hadde mjølkeku og dyrket jorda på Oksbakkvollen. Barna deres gikk på [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] og hadde dermed lang skolevei.  
I likhet med flere andre nybyggerplasser på Totenåsen var Oksbakken skyldsatt opp gjennom 1700-tallet, men ikke kjøpt av brukerne. I 1805 byr brukerne, et ektepar på 20 år, 30 [[riksdaler]] for Oksbakken.
 
[[Folketellinga 1865|Folketellingen fra 1865]] viser at det har vært minst to husholdninger på Oksbakken, der begge brukerne har vært selveiere. Dette understøttes av at Oksbakken 1 ble kjøpt inn av almenningen i 1909 og Oksbakken 2 ble kjøpt inn 1910. Disse to stedene var på til sammen 134 dekar. Etter krav om ekspropriasjon ble likevel Oksbakken solgt igjen i 1930-åra, antakeligvis som et samlet bruk.
 
Det var fastboende på Oksbakken i hvert fall fram til 1960-åra. Da ble gården drevet av Else og Anders Bergsjøbrenden. De hadde mjølkeku og dyrket jorda på Oksbakkvollen. Barna deres gikk på [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] og hadde dermed lang skolevei. Det siste huset på Oksbakken ble solgt til Lensbygda Vannverk i 1971 og trolig revet kort tid etter.  


De siste tiårene har det blitt bygget flere fritidshytter i området rundt Oksbakken og Hutjernet.  
De siste tiårene har det blitt bygget flere fritidshytter i området rundt Oksbakken og Hutjernet.  


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111200008 Toten Almenning Lodd nr. I, Lodd nr. II, Lodd nr. III, Lodd nr. IV, Lodd nr. V og Eina Almenning, 1992]
*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}
*{{folketelling bosted land|bf01038068009237|Byveien nordre, Oxbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01038068009237|Byveien nordre, Oxbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01038068009625|Oxbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01038068009625|Oxbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01052098008202|Oxbakken|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01052098008202|Oxbakken|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*Opplysninger fra Anngerd Østby, 2. oktober 2015.
*Opplysninger fra Anngerd Østby, 2. oktober 2015.
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Totenåsen]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 20. feb. 2021 kl. 11:14

Oksbakken
Oksbakken husa.jpg
Else Bergsjøbrenden foran våningshuet på Oksbakken.
Alt. navn: Oxbakken
Sted: Totenåsen
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 218
Restene av et hus på Oksbakken. Husene her ble revet en gang på 1970-tallet.
Foto: Inger-Marit Østby
Oksbakkvollen ble plantet igjen tidlig på 1990-tallet.
Foto: Inger-Marit Østby
Bilde av hvilebrakka på Oksbakken, som særlig er i bruk under sausanking.
Foto: Ole Anders Beck

Oksbakken er en matrikkelgard (gnr. 218) i Toten almenning lodd 3 på Totenåsen i Østre Toten kommune. I dag er alle husa på Oksbakken borte, og den tilhørende Oksbakkvollen er plantet igjen med granskog. Oksbakken ligger ca. fire kilometer sør for Skreien, vest for Hongsætra og Tjuvåskampen og nord for Langsætra og Hutjernet. Korsbekken renner forbi Oksbakken og ut i Hutjernet.

Det første bygselsbrevet på Oksbakken ble skrevet til Lars Olsen 9. mars 1756, av fogd Peter Dorff. Dette etter at en forordning fra 1752 la til rette for nyrydding flere steder i allmenningen. Lars Olsen overdro raskt sin rydning på Oksbakken til Jon Mikkelsen. Det oppsto en del misnøye rundt disse nyrydningene. Sæterfolket mente nyrydderne tok seg vel til rette, og lensmannen mente det måtte være for kaldt for korndyrking, samt at plassene ble for små.

I likhet med flere andre nybyggerplasser på Totenåsen var Oksbakken skyldsatt opp gjennom 1700-tallet, men ikke kjøpt av brukerne. I 1805 byr brukerne, et ektepar på 20 år, 30 riksdaler for Oksbakken.

Folketellingen fra 1865 viser at det har vært minst to husholdninger på Oksbakken, der begge brukerne har vært selveiere. Dette understøttes av at Oksbakken 1 ble kjøpt inn av almenningen i 1909 og Oksbakken 2 ble kjøpt inn 1910. Disse to stedene var på til sammen 134 dekar. Etter krav om ekspropriasjon ble likevel Oksbakken solgt igjen i 1930-åra, antakeligvis som et samlet bruk.

Det var fastboende på Oksbakken i hvert fall fram til 1960-åra. Da ble gården drevet av Else og Anders Bergsjøbrenden. De hadde mjølkeku og dyrket jorda på Oksbakkvollen. Barna deres gikk på Stange skole og hadde dermed lang skolevei. Det siste huset på Oksbakken ble solgt til Lensbygda Vannverk i 1971 og trolig revet kort tid etter.

De siste tiårene har det blitt bygget flere fritidshytter i området rundt Oksbakken og Hutjernet.

Litteratur og kilder