Olaf Boye: Forskjell mellom sideversjoner
(Argentina) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Olaf Boye|Olaf Petrus Boye]]''' (født 19. august [[1864]] i [[Stavanger]], død 23. juli [[1933]]) var arkitekt med praksis i [[Oslo|Kristiania/Oslo]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. | '''[[Olaf Boye|Olaf Petrus Boye]]''' (født 19. august [[1864]] i [[Stavanger]], død 23. juli [[1933]]) var arkitekt med praksis i [[Oslo|Kristiania/Oslo]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i Argentina, hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes). | Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes). | ||
Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet. | Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet. | ||
Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 12:26
Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864 i Stavanger, død 23. juli 1933) var arkitekt med praksis i Kristiania/Oslo og Bærum.
Han studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for Henrik Thrap-Meyer i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med Victoria terrasse. I 1885 reiste han til Buenos Aires i Argentina, hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).
Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig nybarokk han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er Briskebyveien 38 (1891), Egedes gate 1 (1892), Bogstadveien 48-50 (1893), Lallakroken 10 (1894), Colbjørnsens gate 11-12 (1895) og Riddervolds gate 9 (1896). Sistnevnte var i nyrenessansestil. Av villaer, som var inspirert av sveitserstil, kan man spesielt nevne Colletts gate 35 (1892), Nordraaks gate 10 og Jacob Aalls gate 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.
Etter 1902 ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: Høvik skole, Evje skole, Stabekk skole, Lommedalen skole og Grav skole.
I 1917 ble Boye landets første postarkitekt (for oppføring av Postens bygninger).
Galleri
Bogstadveien 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Meltzers gate 5 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye.Foto: Chris Nyborg (2013)
Kilder
- Aftenposten 1. november 1932
- Olaf Petrus Boye på Arc!
- Hvem er Hvem 1930